DDetvar under en joggetur et sted i Grenland at Tommy Ballestad oppdaget en livløs mann i et busskur. Den aktuelle hendelsen fikk ham til å tenke.Vi i Norge-Og-Verdens-Nytt hhar ikveld fått tilsendt et leserinnlegg:
En studiekamerat og jeg tok en løpetur fra campus til Menstabrua og tilbake. På vei tilbake til Porsgrunn skjedde noe tankevekkende. Da vi nærmet oss Nenset, fanget noe oppmerksomheten min i sidesynet. I løpet av et øyeblikk registrerte jeg en mann som lå på bakken i busskuret.
Vi løp og pratet, og det gikk ikke så fort, men etter 5 til 10 meter slo det meg: Klokken var snart 11 på formiddagen, og en mann lå livløs på bakken i busskuret. Jeg stoppet, og vi løp tilbake. Selv om vi ikke hadde kommet så langt, tok det noen sekunder før jeg forstod alvoret – denne mannen var ikke bare påvirket av alkohol. Han var livløs.
Jeg forsøkte å snakke til ham, men han så tomt på meg. Han forble stille og uten reaksjon. Instinktivt ringte jeg 113. Det føltes helt umulig å bare løpe forbi, men det som kanskje overrasket meg mest, var at Porsgrunnsvegen er svært trafikkert. I løpet av de 5 til 7 minuttene vi var der, passerte minst 20 til 30 biler – og flere syklister. Hvordan kunne det ha seg at denne mannen lå der livløs midt på dagen uten at noen reagerte?
Men midt i alt dette stoppet en bil. Personen i bilen gikk ut og spurte om vi trengte hjelp. Det var en påminnelse om at selv om mange hadde kjørt forbi, var det noen som fortsatt brydde seg. Denne ene personen var villig til å stoppe og engasjere seg i det som kunne ha vært en kritisk situasjon.
Jeg kan bare spekulere, men ut fra det jeg observerte, hadde mannen sannsynligvis ligget der siden i går kveld. Det var søndag, og han må ha ligget der siden natten før, kanskje etter lørdagens aktiviteter. Hvordan er det mulig at dette kan skje? Hvordan kan så mange passere uten å bry seg?
Da jeg snakket med flere etterpå, hørte jeg igjen den samme, nedslående kommentaren: «Det er jo sånn det er i Grenland. Ingen gidder å bry seg.» Dette begynner å bli en gjenganger – folk som flytter hit, sier ofte at de opplever at ingen bryr seg. Det er vanskelig å komme i kontakt, og få gidder å se hverandre. Er dette et
relasjonsproblem? Klarer vi ikke å forholde oss til hverandre? Hvis vi ikke ser hverandre, kan vi skape avstand mellom oss. Jeg snakker ikke bare om å vise vilje, men om å virkelig se hverandre. Og nå, når en livløs person ligger midt i et busstopp, er det nesten ingen som tar ansvar.
Men vi kan ikke gi opp håpet. Den ene personen som stoppet, minnet meg på at det finnes de som bryr seg. Og kanskje kan vi være flere. Kan vi være flere som tar kontakt, bryr oss? Stoppe opp et par sekunder? Ikke bare snakke svulstige ord om inkludering, men virkelig inkludere
hverandre. Jeg prøver i min hverdag å gjøre det jeg kan. Jeg klarer ikke å se alle, men jeg prøver å gjøre en liten forskjell. Jeg observerer folk som ofte sitter alene, og prøver å bidra der jeg kan. At det ligger en livløs person på gata er selvsagt mer ekstremt, men at noen bare kan kjøre forbi er veldig spesielt. Så vær så snill – stopp opp et øyeblikk
