September 2023 publiserte Frelsesarmeen en fersk undersøkelse om nordmenns psykiske helse, resultatet viste at det er mange som sliter psykisk, spesielt med tanke på økonomi. Undersøkelsen viste at flere sover mindre, er mer ensomme og har mindre tro på fremtiden.
* 8 av 10 sliter med indre uro og angst på grunn av sin økonomi.
* 7 av 10 kjenner på håpløshet og er bekymret for fremtiden.
* 66 prosent sliter med søvn grunnet økonomiske bekymringer og flere oppgir at dette skjer ofte.
* 8 av 10 sier de har droppet aktiviteter og/eller fritidsaktiviteter. Dette fører til mer isolasjon, samt økt utenforskap og ensomhet.
* Flere føler på skam og skyldfølelse.
Resultatet av Frelsesarmeens undersøkelse er tydelig: Flere sliter mer psykisk enn før.
Jeg deltok ikke selv i undersøkelsen, men kan definitivt kjenne meg igjen i resultatene. For de av oss som allerede har slitt psykisk så vet jeg at jeg ikke er alene om å føle at de siste årene har vært ekstra belastende. Vi beveger oss mer og mer mot et hardere og kaldere samfunn.
Det å være psykisk syk fører først og fremst til mye fordommer. «Er det ikke bare å ta seg litt sammen?». «Du sliter med noe du opplevde under oppveksten? Det skjedde jo for lenge siden, nå må du se fremover».
Gud forby hvis du i tillegg er uføretrygdet, da er du enda verre ute og det er av god grunn jeg hater spørsmålet: «Hva jobber du med?» når jeg møter nye mennesker. Heldigvis møter man mennesker man føler ikke dømmer, med andre ganger er man ikke like heldig. Det å stå i en jobb føler jeg definerer for mange hvem man er
og som ufør føler jeg meg ofte som ingenting. Jeg vet jeg ikke er alene om å kjenne på den følelsen.Som uføretrygdet er i tillegg de fleste av oss langt fra rike, mange av oss sliter med å komme oss gjennom måned til måned og i en dyrtid som dette har det selvfølgelig blitt enda verre. Når selv folk i jobb nå sliter økonomisk så kan man selv tenke seg hvordan det er å leve alene på minstetrygd.
Jeg har aldri vært rik, men heller aldri vært fattigere. Denne dyrtiden fører til dårligere psykisk helse og økonomi, men også en ting til: Økt utenforskap.
Vi er mange som ikke har mulighet til å delta på sosiale sammenkomster som kino, ferier, restaurantbesøk, konserter og lignende, det er derfor vi er så glade for å ha et møtested i Porsgrunn med navn Raschebakken Dagsenter.
Raschebakken Dagsenter tilhører Psykisk helsetjeneste og rusomsorg. Det er et tilbud for mennesker som har eller har hatt psykiske problemer. Det er et lavterskeltilbud og man kan besøke dagsenteret alle hverdager fra 09.00-14.45.
Raschebakken Dagsenter er et viktig møtested for mange, her kan man komme som man er, slippe å føle på skam for de psykiske utfordringene man har, men heller føle på både aksept og samhold. Det er et sted for tilhørighet, trygghet og glede.
I en tid hvor kommunen snakker om å kutte ned på viktige tilbud for innbyggerne så har vi vært flere som har bekymret oss for om Raschebakken Dagsenter blir berørt.
På onsdag 17.januar ble det innkalt til et møte hvor bekymringene våre dessverre står i fare for å bli bekreftet. Vi ble opplyst om at Raschebakken Dagsenter er et av tilbudene Porsgrunn kommune vurderer å spare penger på og at dette skal bli tatt opp av formannskapet 25.januar. Etter dette skal det vurderes videre av bystyret to uker etter. Det er ikke snakk om å legge ned tilbudet helt, men å redusere tilbudet fra 5 dager ned til 2-3 dager i uken. Dette var ikke gode nyheter for noen av oss da vi er flere som er avhengige av å besøke Raschebakken de fleste dagene som huset er åpent. Vi er også redde for at dette bare er starten og at Raschebakken dagsenter etterhvert vil bli et tilbud som fjernes helt.
En av dem som var på møtet kommenterte hvor trist det er at ting alltid skal ramme de svakeste. Videre ble det informert om høyere pågang enn noen gang fra mennesker som sliter psykisk fra leder av Mental Helse, avdeling Porsgrunn, Rune Andersen og leder av R.O.T, Emil Sjølyst.
En av deltakerne på møtet som også er fast gjest på huset informerte om hvordan Mental helsetjeneste sin hjelpetelefon som allerede dessverre har blitt redusert, ikke hadde svart på tlf da han trengte noen å snakke med en natt og etter 36 minutters ventetid ga han opp da han enda ikke hadde fått svar. Heldigvis hadde han fått tak i Rune Andersen på tlf og fått snakket med han istedenfor.
I en tid hvor folk sliter mer psykisk enn før og forespørselen fra folk aldri har vært større så er vi mange som stiller oss spørrende til hvordan kommunen kan vurdere å redusere tilbud som Raschebakken. Dette er tilbud som ikke burde reduseres, men tvert imot forsterkes og det noe kraftig. Ved å redusere disse tilbudene i forsøk på å redusere utgifter så burde dem som styrer tenke over en ting:
Det vil føre til enda dårligere psykisk helse, det vil dermed bli mer pågang på helsetjenester som blant annetinnleggelser, noe som vil koste landet mye. Ikke minst, men aller verst: I verste fall kan dette koste liv
