Kong Harald er død, 89 år gammel. Kongehusets nettsider er oppdatert med følgende melding:
«Det er med dyp sorg vi meddeler at Hans Majestet Kong Harald i dag gikk bort. Kong Harald sovnet stille inn på Rikshospitalet fredag 28. august, klokken 06.35.». Det er lagt ned blomster, lys og kort og gode ord til Kong Harald
Kong Harald V var den første prinsen født på norsk jord på 567 år. Da han overtok som konge etter sin far, kong Olav, i januar 1991, tok det ikke lang tid før nordmenn ble kjent med en samlende konge.
Vi i Norge-Og-Verdens-Nytt redaksjonen og resten av media I Norge og verden, følger godt med på helsetilstanden til vår kjære Kong Harald. På Slottsplassen er det fullt av folk, torsdag kveld. Det er nå lagt ned både blomster, lys og hilsener til Kongen og resten av kongefamilien.
Er du / dere også på plass?? Send oss gjerne dine bilder og videoer på mail: [email protected]
President Donald Trump delivers his State of the Union address, Tuesday, February 24, 2026, on the House floor of the U.S. Capitol in Washington, D.C. (Official White House Photo by Andrea Hanks)
I en video som er sendt på iransk statlig TV retter alvorlige trusler mot Barron Trump (20), Donald Trumps yngste sønn.I videoen hevder at 20-åringen blir «fullt overvåket», og viser bilder og illustrasjoner av universitetet han går på i New York. Det sies at Videoen er sendt på iransk statlig TV mandag.Flere har omtalt den som propaganda knyttet til Revolusjonsgarden (IRGC),skriver CNN.I videoen hevdes det at det dusøren er på 10 millioner dollar(rundt 94 millioner norske kr), for å drepe presidentens sønn.Det er imidlertid ikke klart om dette faktisk er en offisiell dusør fra iranske myndigheter, eller et beløp som er fremsatt som en del av propagandavideoen. Amerikanske medier har omtalt beløpet som et tilbud i videoen.I videoen hevdes det også at iranske kilder har oversikt over 20-åringens bevegelser og sikkerhetsopplegg.Påstandene er ikke dokumentert. Det er heller ikke kjent om Iran faktisk har tilgang til opplysninger om Barron Trumps bevegelser.Videoen avsluttes med en direkte beskjed til presidentens sønn: Dette er bare begynnelsen. Barron Trump, vent på oss! Amerikanske sikkerhetsmyndigheter har sagt at de følger utviklingen.Videoen kommer samtidig som forholdet mellom USA og Iran er på et svært anspent nivå. President Donald Trump har varslet kraftige nye økonomiske tiltak mot Iran. USAs finansminister Scott Bessent har omtalt den kommende offensiven som en «økonomisk D-dag», med omfattende sanksjoner som skal ramme Irans økonomi.Iran har på sin side anklaget Trump for å bruke økonomisk press som et middel til å tvinge landet i kne. Dette er ikke første gang iranske medier retter trusler mot Trump-familien.Iran-tilknyttede medier har tidligere publisert innhold rettet mot både Donald Trump og førstedame Melania Trump. Det har blant annet vært publisert bilder og videoer som oppfordrer til vold mot presidenten.Den nye videoen skiller seg imidlertid ut ved at den retter seg direkte mot Barron Trump,og er Trumps yngste barn.Det er foreløpig ikke kjent om det har kommet noen offentlig uttalelse fra Barron Trump selv.
Som kjent har Langesund vel inviterer til folkemøte om boplikt mandag 31. august. Men styret har valgt å avlyse om vår Kong Harald dør. Det får Norge-Og-Verdens-Nytt og Porsgrunns Dagblad opplyst.
Vi følte vi hadde behov for å vite mer om kor politikerne våre står i saken om boplikt. Derfor har vi invitert dem til en paneldebatt, der alle partiene får anledning til å fortelle hvor de står i denne saken. I tillegg skal vi bruke masse tid til at salen kan stille spørsmål, forteller Rune Arctander fra velforeningen.
Det er Hans Ødegård som er leder av velforeningen, og meddeler at de har hat styremøte i foreningen, og gjorde et vedtak: Om vår Kong Harald dør, så blir folkemøtet avlyst. Da kommer vi ikke gjennomføre møtet, avslutter Hans Ødegård. Om folkmøtet da blir avlyst, er det ukjent når et nytt møte blir satt opp, opplyser Ødegård til Norge-Og-Verdens-Nytt
TELEMARK NYHETER: Dagens regelverk for mobilsporing hindrer politiet i å avverge tragedier. Det mener advokat Håkon Brækhus, som er bistandsadvokat for faren til 5-åringen som ble funnet under et stup i nærheten av Grenlandsbrua i Brevik i juni.
Brækhus mener en endring i lovverket kunne endret utfallet av tragedien.Det blir en hypotetisk «what if»-situasjon, men det er i hvert fall en god sjanse for at de kunne lokalisert dem, og brakt gutten i trygghet, sier Brækhus til TA.
I et innlegg på nettavisen Rett24, tar han for seg det han beskriver som retten til å bli reddet.Brækhus foreslår en snarlig endring av politiloven, noe som vil gi politiet muligheten til å spore mobiler i savnetsaker uavhengig av hvordan politiet klassifiserer forsvinningen og hvilken risiko de vurderer det til å være.
Brevik-saken er nok en av to hendelser politiet i Sør-Øst fokuserer på med tanke på evaluering.Leder for operasjonssentralen i Sør-Øst politidistrikt, Frank Gran, sier at han er enig i at politiet bør kunne spore telefoner.
Av Gina Skårdal, uføretrygdet, Porsgrunn / Dette er et innlegg jeg publiserte på Facebook gruppen Uføre-opprøret. Da jeg postet innlegget hadde jeg aldri trodd det jeg skrev skulle treffe så mange.
Jeg spiser så å si aldri middag. Spiser jeg middag så føler jeg at jeg unner meg noe:
Meninger
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. (Itillegg til TA,har også vi I Norge-Og-Verdens-Nytt mottatt innlegget fra Gina Skårdal)
Jeg har skrevet mange innlegg om å være både syk og fattig, men aldri har jeg fått en så stor respons som dette.
Det som går mest igjen er folk som svarer: «Du beskriver livet mitt».
Så med dette leserinnlegget, som jeg er så heldig å få på trykk i Telemarksavisa, håper jeg at enda flere får vite at de ikke er alene.
Jeg håper også å kunne spre kunnskap om hvordan livet er for mange uføre.
Til dere som er enslige, har minstesats uten ung ufør, og som har boliglån (jeg har startlån) som dere betaler på, eller leier og som ikke har helse til å jobbe ved siden av.
Jeg bor i en 39 kvadratmeter leilighet i blokk, så jeg bor meg ikke i hjel, som man gjerne sier. Likevel merker jeg at mye av trygden går til å dekke boutgiftene.
Hvordan klarer dere andre dere økonomisk?
Jeg har skrevet mange innlegg om å være både syk og fattig, men aldri har jeg fått en så stor respons som dette.
Det som går mest igjen er folk som svarer: «Du beskriver livet mitt».
Så med dette leserinnlegget, som jeg er så heldig å få på trykk i Telemarksavisa, håper jeg at enda flere får vite at de ikke er alene.
Jeg håper også å kunne spre kunnskap om hvordan livet er for mange uføre.
Til dere som er enslige, har minstesats uten ung ufør, og som har boliglån (jeg har startlån) som dere betaler på, eller leier og som ikke har helse til å jobbe ved siden av.
Jeg bor i en 39 kvadratmeter leilighet i blokk, så jeg bor meg ikke i hjel, som man gjerne sier. Likevel merker jeg at mye av trygden går til å dekke boutgiftene.
Hvordan klarer dere andre dere økonomisk?
Jeg har hatt dårlig råd i mange år så jeg er jo vant til det. Da jeg ble ufør i 2019, mistet jeg med en gang retten på bostøtte. Jeg hadde den litt som ufør i perioden da bostøtte brutto grensen ble økt, men da var den bare på 249 kr og så på 81 kr per måned etter trygden økte. Det var i perioden vi også fikk strømstøtte utbetalt med bostøtten i perioder siden strømmen ble veldig dyr. Strømstøtten hjalp heldigvis på.
På arbeidsavklaringspenger var bostøtten på mer. Jeg husker ikke hvor mye, men det jeg husker er at jeg endte med å ikke få stort mer utbetalt på uføretrygd sammenlignet med arbeidsavklaringspenger med bostøtte.
Nå er det lenge siden jeg hadde bostøtte siden maks bruttoen ble senket igjen. Det er mange som ikke vet at man ikke får bostøtte som minsteufør.
Jeg har inntrykk av at vi er mange som sliter økonomisk og lurer på om det er det mest vanlige?
Jeg har ingen luksus vaner, drikker så å si aldri, snuser eller røyker ikke, fikser håret hjemme selv og er så å si aldri på kafé eller restaurant.
Heldigvis har jeg et fint dagsenter og en kirke å gå til slik at jeg kan møte folk uten å bruke penger.
Selv om jeg lever nøkternt så føler jeg allikevel at pengene ikke strekker til.
Jeg har fått innkallelse til tannlegen, den fikk jeg i januar, men jeg utsetter og utsetter timen. Fordi jeg ser hver måned – at hvis jeg drar til tannlegen – så risikerer jeg å ikke sitte igjen med penger til mat. Mat har blitt så sinnssykt dyrt det også.
Jeg syntes det er litt flaut å stadig gå inn og utsette tannlegetimen, men tannlegen vet at jeg er ufør så hun har nok forståelse for hvorfor jeg gjør det.
Jeg er alltid blakk til neste trygd. Jeg føler aldri at pengene strekker til og hvis en uforutsett utgift skjer så har jeg selvfølgelig ingen buffer.
Hvordan skal man klare å legge seg opp en buffer når man ikke har penger å spare?
Jeg spiser så å si aldri middag. Spiser jeg middag så føler jeg at jeg unner meg noe. Jeg syntes det er litt flaut hvis jeg har besøk og noen ser i kjøleskapet. Har blant annet fått høre litt humoristisk «ja, her blir man ikke akkurat feit».
I flere år har jeg hatt dårlig råd og blitt vant til det, men under dyrtiden vi nå lever i så kjenner jeg at det har blitt vanskeligere. Jeg syntes de siste årene har vært utfordrende, men prøver å endre tankegangen min om at sånn er det bare når man har liten trygd.
Jeg har jobbet mye med innstillingen om at man må bare akseptere det og at jeg må slå meg til ro med at med en liten trygd så er det naturlig at bekymringen om økonomi er en del av hverdagen.
Selv om jeg så inderlig skulle ønske at jeg kunne slippe den bekymringen.
Det tristeste jeg har gjort på grunn av dårlig økonomi var å selge bunaden jeg fikk til konfirmasjon.
Dette siden jeg fikk mange uforutsette utgifter innbo forsikring dessverre ikke dekket. Det gjør meg fortsatt litt trist å tenke på det, men jeg trøster meg med at jeg er heldig som i det hele tatt har eid en bunad, det finnes jo mange som aldri har hatt en.
Selv om det er en trøst så velger jeg å skåne meg selv på 17. mai og bare være inne. Det høres nok dramatisk ut, men jeg blir lei meg hvis jeg ser andre med bunad fordi jeg da tenker på den jeg hadde.
Noe av det vanskeligste under dyrtiden var da jeg mistet retten til skattebegrensning (17 – 4). Det var sårt trengte penger og når den forsvant ble alt brått vanskeligere. Følte de pengene var det som berget meg gjennom året og som også gjorde at uforutsette utgifter ikke gjorde at jeg satte meg ned for å gråte.
SEND GJERNE INN tips, bilder, videoer, leserbrev, leserinnlegg, debattinnlegg, kronikk, personlig innlegg: [email protected]
Det var etter at jeg mistet den og fikk mange uforutsette utgifter at jeg solgte bunaden.
Jeg lurer på om dette er det mest vanlige blant folk med lav uføretrygd?
Jeg lurer også på om det er andre som opplever at andre vet hvor lite man har i trygd, men som mener at trygden er bra? Jeg har fått høre noen ganger at minstetrygden min ikke er dårlig og at det er mange i jobb med nesten like liten inntekt. Jeg har også fått høre at minstepensjonister har mindre enn meg. Jeg vet at minstepensjonister har enda mindre og det er veldig trist, men jeg føler jo samtidig ikke at det gjør situasjonen min bedre. Minstepensjonister har lite, men jeg føler jo at jeg også har lite.
Og så er det noen som kommer med rådet: «Finn deg en mann med god jobb».
Men kjærlighet handler vel ikke om å finne en økonomisk redningsplanke. Likevel har jeg fått høre: «Det er det eneste som kan redde deg».
Jeg har også fått høre at jeg burde hatt uføreforsikring. Jeg hadde aldri en gang hørt om uføreforsikring, men det hadde jeg uansett aldri fått før jeg var ufør siden jeg har medfødte sykdommer. Vet noen tegner uføreforsikring på barna sine, men det var kanskje ikke så vanlig før og jeg har aldri hatt det. Men med den kommentaren føler jeg noen ganger at folk indirekte sier at jeg var dum som ikke tenkte på det.
En annen ting jeg har fått høre er at det er min skyld som ikke tok meg utdanning og en bedre betalt jobb før jeg ble ufør. Jeg har som sagt medfødt sykdom, har alltid slitt med helsen og spesielt psyken. Noe som har gjort både det å ta utdanning og få meg jobb vanskelig. Jeg ble mobbet på skolen i oppveksten og satte meg aldri på skolebenken igjen etter videregående.
Jeg sto i en lavinntekts-stilling i lav prosent før jeg ble ufør.
Jeg fikk ikke ung ufør. Jeg har prøvd med advokat, men kommer ingen vei. Jeg har også bare blitt sykere i prosessen så det har jeg gitt opp. Siste mulighet er å ta det til retten, det dekker selvfølgelig ikke fri rettshjelp så det har jeg verken økonomi eller helse til å gjøre.
Jeg vil også være litt føre var dersom noen kjenner igjen navnet mitt fra Varden våren 2023. Ja, det stemmer at jeg fikk en erstatning for tapt barndom. Jeg opplyste ikke om summen fordi jeg visste den ville få kritikk siden mange mener det er en lav sum for en tapt barndom. Selv om summen ikke var stor så var jeg uansett lykkelig over å få et plaster på såret og en erstatning i det hele tatt. Jeg fikk 70.0000 kr.
Dessverre tok saken en uventet vending kort tid etter at jeg var i avisa.
Erstatningen gikk dessverre utover en annen økonomisk hjelp jeg har mottatt. Etter erstatningen mistet jeg denne. Dermed gikk hele den økonomiske gevinsten og vel så det i praksis tapt.
Jeg fikk smertelige erfare hvordan det blir gitt med den ene hånden og tatt igjen med den andre.
Det var en tung periode hvor glede ble snudd til sorg og jeg ble veldig deprimert, men jeg fikk fantastisk støtte fra Porsgrunn kommunes ambulante team, og det er jeg veldig takknemlig for.
Mange ønsker seg inn i den norske flokken.
Rike og fattige.
De friske, syke og uføre.
De gamle og de unge.
Vi er alle bare midlertidig friske.
Menneskeverd er ikke avhengig av arbeidsevne.
Alle har en naturlig plass i den norske flokken.
– Per Fugelli –
PÅMINNELSE: Meg selv med et bilde jeg har perlet av Rødt politiker Mimir og som jeg sendte ham. Han har hengt bildet opp på kontoret sitt på Stortinget og det er jeg veldig stolt av. Han skrev selv at bildet henger der for å påminne han om å kjempe for de syke og fattige.
