- Følg Norge-Og-Verdens-Nytt på facebook-siden – Få flere lesere her og her
Leserinnlegg – Odin Adelsten Aunan Bohmann, gruppeleder Skien Arbeiderparti:
Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.
Emilie Schäffer svarer i et innlegg i Norge-Og-Verdens-Nytt (Også publisert i Varden) på at reduksjonen av plasser i spesialskolene «ikke handler om nedleggelse, men om økt kvalitet».
Jeg vet ikke hvem hun prøver å overbevise med en slik påstand, men en reduksjon på 25 plasser i spesialskolene oppleves i alle fall som en gedigen nedleggelse for de 25 barna som ikke lenger får tilbudet.
Hadde det enda vært slik at ordinærskolen i Skien sto med åpne armer og ressurser til å ta imot noen av de barna som har det aller aller vanskeligst, så hadde denne debatten vært reell.
Men slik er det altså ikke. Ansatte i ordinærskolen advarer mot det sterkeste fordi denne nedleggelsen av plasser i spesialskolene vil bety et dårligere tilbud for alle barn.
Mange av disse barna vil kreve ressurser langt ut over de som eksisterer i dagens ordinærskole, som igjen vil bety et dårligere tilbud for barna som er igjen.
Videre skylder Schäffer på at det er endringer i opplæringsloven som gjør at disse nedleggelsene skjer. Men hun vet naturligvis meget godt at tilbud utenfor ordinærskolen finnes både i Skien og i andre kommuner både før og etter ny opplæringslov.
Men jeg skal gi henne rett i en ting: Det har vært en pendel som har svingt langt i troen på at alle kan integreres i ordinærskolen og det kommer til å fungere helt utmerket for alle.
Hadde det enda vært slik at ordinærskolen i Skien sto med åpne armer og ressurser til å ta imot noen av de barna som har det aller aller vanskeligst, så hadde denne debatten vært reell.
Men slik er det altså ikke. Ansatte i ordinærskolen advarer mot det sterkeste fordi denne nedleggelsen av plasser i spesialskolene vil bety et dårligere tilbud for alle barn.
Mange av disse barna vil kreve ressurser langt ut over de som eksisterer i dagens ordinærskole, som igjen vil bety et dårligere tilbud for barna som er igjen.
Videre skylder Schäffer på at det er endringer i opplæringsloven som gjør at disse nedleggelsene skjer. Men hun vet naturligvis meget godt at tilbud utenfor ordinærskolen finnes både i Skien og i andre kommuner både før og etter ny opplæringslov.
Men jeg skal gi henne rett i en ting: Det har vært en pendel som har svingt langt i troen på at alle kan integreres i ordinærskolen og det kommer til å fungere helt utmerket for alle.
Send oss tips / video / bilder / Leserinnlegg, debattinnlegg eller andre henvendelser: [email protected] / [email protected] (Mauricio BE)– Tips Kent på messenger: Facebook-profil
Den diskusjonen tar jeg gjerne, for min påstand er at om kort tid vil svinge pendelen tilbake. Rett og slett fordi det ikke er best for barna i ordinærskolen, ikke best for barna på spesialskoler og ikke best for de ansatte i skolen.
For hva er det som skjer i praksis med elever som har store utfordringer, i ordinærskolen? Jo, de tas ut av klasserommet – og integreres overhodet ikke inn i ordinærskolen.
Antall elever som får undervisningen sin i ordinærskolen, men utenfor klasserommet har økt med 200.000 på 10 år. Hvorfor? Jo, fordi takten på nedleggelsen av spesialskoler har skjedd samtidig.
Jeg er oppriktig bekymra. Bekymra for både ungene i ordinærskolen og i spesialskolen for at tilgangen på ressurser blir så små at det kun er mulig å brannslukke.
Jeg er bekymra for fagmiljøene som forvitrer fra miljøene på spesialskolene rundt de barna som virkelig trenger tverrfaglighet, tydelige voksne og faglige miljøer som kan gå et langt stykke sammen.
Å sørge for at barn med store utfordringer makter å vokse faglig, emosjonelt og relasjonelt krever ressurser, og min påstand er at jeg foreløpig har sett få gode alternativer som har maktet det, bortsett fra dagens spesialskoler.
Da forskerne Møyfrid Oftedal Vea og Ellen Ramvi la frem sin rapport om spesialskoler i 2022 viste det nettopp det. De aktuelle barna og ungdommene opplevde seg ikke sett eller forstått i ordinærskolen, det var gjennomgående høyt skolefravær og store utslag av mobbing.
Fortellingene sto i sterk kontrast til spesialskolen. Naturligvis handler dette om at ressursene i ordinærskolen ikke makter å ta imot og tilrettelegge. Som bekreftes i praksis når «integreringen i ordinærskolen» i praksis betyr «undervisning alene på et grupperom».
Målet om at alle skal trives, lære og nyte fra ordinærskolen er godt, men vi kan ikke gå oss vill i å tilrettelegge for mål som ikke har rot i virkeligheten.
Vår jobb som politikere er å sikre at ungene våre uavhengig av forutsetningene kan bli den beste utgaven av seg sjøl, og potensielt bli morgendagens skattebetalere. Da er det et dårlig sted å starte ved å redusere i spesialskolene.
[ NB: Norge-Og-Verdens-Nytt har mottatt leserinnlegget på mail av Odin Adelsten AunanBohmann]
