- Følg Norge-Og-Verdens-Nytt på facebook-siden – Få flere lesere her og her
- Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.
Julen var alltid en god tid hjemme hos meg. Da jeg vokste opp, var jeg heldig og var ofte sammen hos bestemor og bestefar hvor mammaen min og tanta mi ofte, bakte alle de syv slagene sammen med oss.Vi var mye sammen ellers også.Besteforeldrene mine bodde bare en liten kjøretur unna det koselige barndomshjemmet mitt hjemme i Porsgrunn. Vi var en god gjeng, og vi trivdes godt i lag.
Send tips / video / bilder / Leserinnlegg eller andre henvendelser: [email protected] / [email protected]/ Mauriciio Evensen)
Jeg vet at jeg var heldig, og at besteforeldrene mine var heldige. De var en del av livet vårt, og de var spreke lenge. Men jeg vet også at mange langt fra er like heldige som vårs.
Ensomheten kan være sterk, spesielt nå i jula. Den rammer unge, de midt i livet, og kanskje aller mest – rammer den de eldste. De som bor alene, og ikke lenger kan bevege seg så godt. De med venner som ikke er forsvunnet inn i studie- eller familiebobla, men har funnet sin plass i annonsene bakerst i avisen.
Over halvparten av eldre over 70 år oppgir mild til alvorlig grad av ensomhet. De over 80 lider mest.Hverdagsensomheten er kanskje den verste. Den som oppstår i fravær. I tomrommet som vokser for hver dag uten en hei, eller noen som spør hvordan du har det. Av den tomme stolen på den andre siden av spisebordet, og telefonen som ikke ringer.
Jeg blir bekymret for de eldste når jeg leser om kutt i eldreomsorgen. Kuttene går blant annet ut over seniorsentre, sosial aktivitet på sykehjem og hjemmehjelptjenesten.Selve arenaer hvor frivillige hjelper seniorer med digitale og tekniske utfordringer skal bort noen steder. Dette kommer i tillegg til at regjeringen har kuttet i tilskuddsordninger som skulle bidra til å forebygge og redusere ensomhet blant eldre.
«Det er ingen nyhet at Fremskrittspartiet bryr seg om eldreomsorg» sa noen til meg her om dagen. Og nei, det er det ikke. Det er heller ingen nyhet at vi kan gi eldre en verdig og god alderdom. At vi kan møte behov med omsorg og trygghet. Men det krever politisk vilje.
Mens vi venter på den viljen hos flere av partiene, har jeg et juleønske om mindre ensomhet.Et ønske om at flere ser opp fra telefonen, og møter blikket til personen foran seg. Gi et smil. Plukk opp telefonen, eller dra på besøk til noen du vet ikke har så mange.Det å bry seg, gi de lille nikket og eller smilet kan bety så uendelig mye mer enn du kanskje tror.
