Mitt liv har vært et rent helv…Først var det i hjemlandet -og deretter da eg kom til Norge som adoptivgutt.Vært en veldig lett offer for mye sykt og svikt helt siden eg var gutt, i begge landene. Det har selvfølgelig gjort noe meg og min fysiske og psykiske helsen.En alvorlig straffesak i Hedmark fylke ble dessverre henlagt etter bevisets stilling. Saken ble den gang omtalt i media. Den gang hadde eg en god og velkjent advokat som bisto meg.Eg fikk aldri av lokal media, enten åpent eller anonymt, mulighet til å fortelle min historie om det eg hadde blitt utsatt for av en person.Det synes eg selv er veldig dårlig.Eg ble utsatt for det eg anmeldte inn.Grunnen til at eg hadde ønske om å fortelle min historie: 1.Eg er for / bidra med åpenhet 2.Bidra med håp 3. Bidra med å hjelpe andre i der ute i lik situasjon. 4.Bidra med forebygging og lærdom 5.Saken hadde blitt tydelig belyst 6.Saken hadde nok evt fått andre evt ofre til å meldt seg 7.Det hadde evt gjort noe med gjerningspersonen og blant annet stått til ansvar.Ect ect. Eg har også tidligere anmeldt en lignende alvorlig straffesak i Vestfold. Også da hadde eg en annen god og velkjent advokat.Denne saken ble også dessverre henlagt etter bevisets stilling, og senere tilkjent en erstatning. Eg jobber med å finne ut om en av eller begge sakene kunne blitt gjenomtatt. En håp om rettferdighet! Som tidligere nevnt er eg 100 % ufør og har blant annet Ptsd, Bipolar og Adhd. Og når det gjelder mine adoptivforeldre, familiene og venner – så fikk eg dessverre aldri noe støtte fra dem. Også kunne da hjelpeap / helse og systemet fungert bedre.Det er jo både tøft og vondt,men sånn er det bare.Til informasjon: Begge gjerningspersonene i straffesaken i Vestfold og i Hedmark var tidligere straffedømte, noe eg ikke viste om da eg anmeldte dem.
