AV/ foto/ Norge-Og-Verdens-Nytt - Oslo/ Telemark
- Saken er omtalt/delt på facebook-siden /
DEN MEST VERSTE MOBBESAKEN I NORGE: Mobbesaken i Drangedal kommune har rystet hele det norske folk rundt over hele landet. Nå har nemlig kommunen avist hele kravet om å tilkjenne erstatning til alle de mellom 70 og 80 personene som skal ha blitt utsatt for grov mobbing ved ungdomsskolen. Det melder NRK nyheter tv-sending.Vibeke Hein Bæra er advokaten som bistår alle
de fornærmede i mobbesaken – og hun er både sjokkkert og skuffet over det endelige avgjørelsen kommunen har tatt – hvor de tydelig velger å nekte å gi hennes klienter erstating etter mobbingen de har opplevd. I fjor bekreftet advokaten
overfor NRK kanalen at det er snakk om et millionbeløp. Kravet gjelder blant annet brudd på opplæringsloven, barneerstatning og diverse utgifter som har påløpt. Vi i Norge – Og-Verdens – Nytt har vært i kontakt med Mary Anne Enger (57) , som er et ofrene i mobbesaken i Drangedal. Hun har via
advokaten sin ikke krevd erstatning mot kommunen. Jeg har ikke søkt erstatning selv. Men det som er viktig for min del er å sette fokus på ett problem som har pågått i Drangedal kommune siden jeg gikk på skolen der og pågår den dag i dag. Så mange har fått ødelagt sine liv av mobbing. Så hvorfor tar ikke kommunen dette på alvor? Å avvise erstatning
krav viser vel at ting ikke blir tatt på alvor. Og om jeg selv har plager av mobbingen jeg opplevde?? JA det har jeg. Det samme har Søstera mi Hilde Rønning også, forteller Enger til Norge-OgVerdens-Nytt. Hvordan stiller du
deg til at kommunen nå har avist kravet om å tilkjenne erstatning til de andre som har opplevd mobbing på skolen? Her er det virkelig snakk om mennesker som har opplevd vonde ting. De føler klart at kommunen ikke tar dette på alvor – som de forøvrig sa de skulle gjøre når vi var
i møte med de. Det er jo tydelig at de ikke gjør det. Det er mange som i dag sliter etter mobbing på skolen i Drangedal. Etter en slik behandling av mobbeofrene hadde jeg ikke turt å sendt barna mine på skolen i Drangedal i dag, siden mobbing tydeligvis ikke blir tatt på
alvor. Videre forteller hun: Det er tydelig at Drangedal kommune ikke vil innrømme noe ansvar, er kanskje redd for å tape ansikt. Kommunen hadde fått mere respekt å tilitt visst de hadde ordna opp i forholda, avslutter Mary Anne Enger.I fjor fortalte både Enger og mange av de andre ofrene – sine
egne og sterke historier på NRK – mobbeoppgjøret – hvor de alle fortalte at de alle ble utsatt for vold og psykisk terror på ungdomsskolen. Nær 70-80 personer vurderer nå søksmål mot Drangedal kommune. Det tok mange år før Mary Anne
fortalte sin ektemann, eller noen andre, om de vonde minnene fra barndommen sin. Mobbingen har preget henne, også som voksen. Å skulle dele historien koster, sier hun til NRK. I dag har nærmere 80 personer fortalt advokaten deres om
mobbing gjennom oppveksten i bygden i Drangedal. Historiene går fra sekstitallet og frem til i dag. De eldste på den stadig voksende lista, en mann og en kvinne, er i dag i 60-årene og sier at de ble psykisk mobbet. Blant dem som er i 50-årene,
finner vi to kvinner og to menn. Alle fire forteller at de er utsatt for både psykisk og fysisk mobbing. Én av dem er Mary-Anne Enger. Allerede for to år siden samlet hun og åtte andre seg for å ta et oppgjør med bygdekulturen. Et barn lærer
ikke å endre holdning så lenge ingen voksne forteller dem hvordan det skal gjøres. Noen må si fra. En av dem kan godt være meg, sier Mary-Anne til NRK. Nå som kravet om erstatning er avist – er det fortsatt ikke kjent om hva som vil skje
videre i mobbesaken. Vi Norge-Og-Verdens-Nytt har forsøkt å komme i kontakt med Sten Løitegård – som er advokaten til Drangedal kommune – uten å lykkes med det. Det samme med ofrenes advokat i saken, Vibeke Hein Bæra.
FØLG/ LIK Norge-Og-VerdensNytt – klikk her!
MARY ANNE ENGER FORTELLER MED EGNE ORD – OM MOBBINGEN HUN OPPLEVDE PÅ SKOLEN I DRANGEDAL:
Jeg var 8 år når jeg begynte på skolen. Bustrak skole i Drangedal kommune. Begynte ett år seinere på grunn at jeg var mye på syk å mye på sykehus. 1klasse skal være en ny epoke i ett barns liv.
Mitt ble også det…….mobbing. Både på skolen og på bussen. På bussen ble jeg lugget og klypet av en av de store «gutta» ble også fortalt hvor stygge sko jeg hadde. På skolen blei jeg mobbet for « tjukka» og «tjukke bolla feita».
Jeg ble satt beinkrok på så jeg falt, satt «lårhøne» på, som forøvrig er vondt. Jeg gikk å gråt mye på skolen. Men ingen av de voksene greip inn. Ungdomsskolen er for meg helt svart. Husker ikke søstra mi som også gikk på skolen der.
Husker ho heller ikke fra bussen. Mye er fortrengt. Vet dette kan høres helt vilt ut, men sånn er det. Etter jeg var blitt gift , fått barn og barnebarn, traff jeg en eldre dame fra Drangedal. Ho ser på meg å spør: er det Mary Anne Rønning?
(Som jeg het den gangen) Jeg sa ja. Da ser ho på meg å sier : Ja ja du blei jo fin til slutt. Jeg bor ikke i Drangedal i dag. Forlot den bygda for mange år siden. Kommer aldri til å vende tilbake dit.
