- Følg Norge-Og-Verdens-Nytt på facebook-siden – Få flere lesere her og her
VelferdsNorge.Landet som er lagd på melk og honning.Rike Norge.Har du blitt født i Norge har du vunnet i Lotto.Disse ordene har vi hørt mange ganger før, disse utsagnene stemte tross alt en gang ( men dessverre ikke for alle av oss ) men så begynte skuta å gå nedover.
Hva skjedde?
Hvordan kan et land som Norge ha så mye fattigdom?
Hvordan kan et land som Norge som ha så lave stønader at mange mennesker havner under fattigdomsgrensen?
Hvordan kan Norge ha folk i arbeid som heller ikke får pengene til å strekke til?
Hvorfor viser SIFOS referansjebudsjett at stadig flere er verre ute når det gjelder økonomi?
Hvorfor får vi stadig større matkøer?
Hvorfor må flere hoppe over måltider?
Hvorfor bekymrer flere seg over økonomi?
Hvorfor opplever flere utenforskap?
Vi lever i 2023, men slik Norge går nå så føles det ikke som vi går fremover, vi går istedenfor bakover. Det føles rett og slett som vi går bakover i tid.Matkøene våre vokser, Frelsesarmeen og andre lignende tilbud blir av noen omtalt som «slumstasjonen» eller fattigmannshuset. Noe som føles veldig vanskelig for mange å oppsøke blir enda mer skambelagt med slike omtaler.For med fattigdom følger mange vonde følelser og en av dem er skam.Jeg fikk selv et godt svar da jeg for ikke så lenge siden snakket med noen om at jeg føler skam rundt det å være fattig. En av de jeg snakket med svarte:
«Det er ikke din feil at du er fattig, det er politikken sin feil».Personen var nok inne på noe her, eller vent litt, la oss kalle en spade for en spade: Personen har helt rett.Samtidig som vi ser politikerne bli tatt for den ene kjeltringstreken etter den andre så virker det som den fattigdommen vi ser idag er høyst ønsket politikk. De mange oppbrukte unnskyldningene blir brukt som argument for å ikke gjøre noe med fattigdommen, samtidig som vi ser hvordan pengene sitter svært løst når det gjelder det meste annet. Det er jo det som er hovedproblemet her: hvordan folket har det
er ikke så farlig, så lenge de kan flåes, bankene og strøm mafiaen kan gni seg i hendene og Støre kan flotte seg for EU. At innbyggerne i sitt eget land går for lut og kaldt vann, må stille seg i matkø, selge alt de har og skippe måltider så barna kan spise seg mette, det er visst ikke så farlig.Jeg vet ikke hva som må til for å bli politiker, men må jo ærlig innrømme at det virker som svært lite. Empati virker som en stor mangelvare blant flere av dem, det er nesten så jeg begynner å lure på om dette er en av kriteriene for å bli politiker.Få av dem virker til å verken ha hodet eller hjerte på rette plassen.
Kun noen få av dem har det og en av dem er Mímir Kristjánsson. Mímir er imot forskjells Norge og sier fattigdommen kunne vært fjernet med et pennestrøk.Norge har ikke mangel på penger, men de som styrer har mangel på vilje. Forskjellene i Norge øker, det blir mer «oss og dem», et stort klasseskille.Et av de verste spørsmålene jeg fikk i sommer var om jeg skulle på ferie.«Ferie? Jeg har jo såvidt penger til å klare meg og lever fra måned til måned»,
tenkte jeg. Dette er flaut å si, så overfor de fleste tok jeg på meg et smil og svarte at jeg bare skulle kose meg hjemme.Gjennom sommeren hadde jeg flere venner og kjente i min situasjon, men så har vi også dem som klarer seg litt bedre. Det ble delt bilder fra ferier, restauranter og konserter. Selvfølgelig skal folk få dele bilder av dette, men for meg ble dette etterhvert så vondt å se på at jeg måtte skåne meg fra å se andres snap stories. Det er jo dette som skjer som fattig, man føler man blir en tilskuer til at andre lever livet.Misforstå meg rett, det er mye man kan oppleve
uten å bruke penger, men samtidig er det en sannhet med modifikasjoner.«Ta en tur på stranda eller tur i skogen, det er gratis», kan noen si.Gratis? Er det faktisk det? Ikke alle bor i umiddelbar avstand til dette og da må man bruke penger på å komme seg dit, ergo er heller ikke dette gratis.La meg igjen være dønn ærlig: det å tilbringe sommeren hjemme uten å finne på noe kan være både avslappende og fint, men når det går over flere år så kan det fort bli litt trist.
Når man år etter år verken har råd til å bli med venner ut på restaurant eller konsert en kveld så gjør det noe med selvfølelsen, man føler seg liten rett og slett.Jeg nevner bevisst ikke utenlandsreiser her siden dette er like lite sannsynlig som å vinne i Lotto for mange av oss.Så har vi barna. Jeg husker da jeg gikk på ungdomsskolen og vi hadde runde i klasserommet etter sommerferien hvor hver elev fortalte hva de hadde gjort i sommer. Her kommer også
forskjellene tydelig frem hvis de samme elevene svarer år etter år at de har vært hjemme. Hvis dette i tillegg er av mindretallet så kan man bare tenke seg hvordan de føler seg. Barn og ungdom kan være ufattelig stygge mot hverandre ( noe det ikke er til å stikke under en stol av vi voksne også kan være ) og slike forskjeller blir lagt merke til. De mobber andre for å ikke ha merkeklær, at de bor i liten leilighet eller at moren til en av dem er «vaskekjærring».Tenk de økte
forskjellene vi ser idag og hvordan disse unge har det. Jeg har lest forferdelige historier om barn som ikke spiser opp nisten sin på skolen, ikke fordi de ikke er sultne, men fordi foreldrene har bedt dem om å spare noe igjen til neste dag.
Nå går vi med stormskritt mot en tid som egentlig skal være veldig fin, men allikevel som mange av oss ikke gleder oss til. Vi går mot kaldere tider, strømforbruket vil gå opp og dermed strømregningene det samme, renta gikk igjen nylig opp, matprisene er elleville og midt oppi dette så nærmer vi oss jul. Tiden for god mat og gaver. Hvordan går det for dem som allerede sliter?
Etter årets trygdeoppgjør som Støre skrøt av at var så høyt med en økning på 6,41 %, så sitter jeg som minsteufør med 234 kr mer å «rutte» med etter årets trygdeøkning. Jeg fikk 833 kr mer utbetalt i mnd, men har trukket fra fratrekk på bostøtten og prisøkningene på startlånet mitt som har kommet etter trygdeoppgjøret.En annen ting Støre har skrytt av er at dem har forsterket bostøtten og at denne nå når ut til flere.Bostøtten min er på 81 kr.Du leste riktig; 81 kr!.Det sies
at ikke alt kan kjøpes for penger, at penger ikke løser alt og at penger ikke gjør deg lykkelig. Vel, dette er sannheter med modifikasjoner, så la meg se litt på det:
- Man må ha penger til mat, tak over hodet, fremkomstmiddel ( her mener jeg ikke bare bil, noe mange mener er luksus, selv om det en nødvendighet for flere, også av helsemessige årsaker. Jeg mener også kollektivtransport), klær og sko, lege, tannlege ( som dessverre har blitt en luksus for mange ) og medisiner. Livet er ikke gratis, det koster å leve eller å i det hele tatt eksistere. Si man ikke lenger har et hjem, men bestemmer seg for å bo ute i telt. Hvordan hadde dette gått i kalde Norge hvor sommeren er kort og vinteren er lang? Man hadde ikke klart seg lenge.
- Når noen sitter med inkasso varsler og med advarsel om avstenging av strømmen eller ikke har penger til mat og husleie så er det kun en ting som løser det og det er nettopp penger. Nei, penger løser ikke alt, man kan f.eks ikke betale inn en stor sum for å aldri få kreft, kreft rammer helt uvilkårlig. Men når det gjelder dårlig økonomi og alt det elendige som følger så er det kun en ting som løser det. Med mindre vi hadde fått mer levelige priser her i Norge, men samtidig er det viktig å si at det er mange av oss som også sleit økonomisk før prisene tok helt av. Vi har gått fra vondt til verre eller fra kritisk til et rent helvete for flere.
- Dårlig økonomi og psykisk helse henger sammen. Det jeg her meddeler er fra en artikkel som heter «økonomi handler om helse» av tv2 publisert 27.august i år. Kildehenvisning: https://www.tv2.no/mening_og_analyse/okonomi-handler-om-helse/15992840/
- Undersøkelsen er gjort via Kirkenes SOS. Her skriver dem blant annet: Etter sommeren skulle vi dypdykke i tallene våre for å sjekke hvordan folk har hatt det det siste året. Svaret: ikke særlig godt. Hele 60 % kjenner nå på økonomisk stress, mellom 5 – 10 % av alle som jobber har lønnstrekk. Relasjonsproblemer har steget med 13,6 %. I aldersgruppen 20 – 29 år har folk med selvmordstanker gått opp med 12 %. I gruppen 30 – 39 år har den gått opp med 24 %. Sistnevnte gruppe er mennesker som er i etableringsfasen. I en realitet hvor kostnader bare øker er det mange som nå som ikke klarer utgiftene sine. Lønningen rekker kanskje ikke mer enn 14 dager. Lånene har blitt tusenvis av kroner dyrere og matprisene har steget kraftig. Det å ha dårlig økonomi er forbundet med mye skam og dårlig selvfølelse. Økonomi handler om helse og når man ser en slik stigning i mennesker som tar kontakt fordi de har alvorlige selvmordstanker er det god grunn til å rope varsku.
Hva viser denne undersøkelsen oss? Vi mennesker blir kanskje ikke lykkelige av penger, men vi blir absolutt ikke lykkelige uten heller. Vi blir skamfulle, syke ( både psykisk og fysisk, dette henger godt sammen ), ensomme, bekymret og isolerte. Vi mister nattesøvn, tilstrekkelig og/eller riktig ernæring, livskvalitet og tilhørighet.I verste fall mister vi fremtidshåp og sammen med det mister vi fort det viktigste av alt: lysten til å leve.
