- Følg Norge-Og-Verdens-Nytt på facebook-siden – Få flere lesere her og her
Leserinnlegg – Tom Rune Olsen, Bamble / Bamble /
Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.
Mens staten bygger opp historiske overskudd, kutter kommunene i varme måltider, nattvakter og skoleassistenter. Vi må spørre oss: Skal virkelig rentebanen til Norges Bank få styre kvaliteten på velferden i norske lokalsamfunn?
Det er noe dypt urettferdig i at varme hender og trygge skolevegger skal stå og falle med rentebanen til Norges Bank. At omsorgen for våre eldre, undervisningen til barna våre, og tryggheten for de som trenger mest – skal bli et regnestykke på et skjema i Oslo. For mens finansfolkene justerer prosenten opp eller ned, står vi her i kommunene og teller kroner – kroner som egentlig skulle gått til mat på sykehjemmet, en lærer til i klasserommet, eller varme hender på eldresenteret.
Vi må låne penger for å bygge fellesskapets bygg – skoler, helsehus, omsorgsboliger. Og med hver renteheving stiger prisen på trygghet, fellesskap og menneskeverd. Et helsehus som skulle vært et løft for lokalsamfunnet, blir plutselig en økonomisk byrde. Opprettholdelse av skole på Herre, et nytt sykehjem i Nustad, eller en sårt tiltrengt utvidelse av
hjemmetjenesten – alt settes på vent. Ikke fordi vi mangler vilje, men fordi vi må betale renter til banken før vi kan betale for barna, de eldre og de syke.Når vi som kommune må velge mellom å bygge framtid eller betale renter, er det ikke bare tall som forsvinner – det er muligheter, mennesker og verdighet.
Når omfordeling mister sin mening
Sosialdemokratiet ble bygget på en idé som rørte ved noe dypt menneskelig – at alle skal bidra etter evne, og få etter behov. Det var selve hjertet i velferdsstaten. Den som hadde lite, skulle aldri stå alene. Den som var syk, skulle møtes med omsorg, ikke regninger. Den som trengte hjelp, skulle finne den i fellesskapet.
Men hvor ble det av denne balansen? I dag sitter staten på historiske overskudd, mens kommunene – der selve velferden skapes – må kutte i varme måltider, i skoleassistenter, i nattvakter og aktivitetsledere. Vi ser eldre som får kortere besøkstid fordi kommunen må spare minutter. Vi ser lærere som deler klasser i trange rom, mens barna strever med å bli sett. Vi ser helsefagarbeidere løpe mellom brukere med klokken som strengeste sjef, og vi ser ungdomsklubber mørkne fordi midlene ikke strekker til strømregningen.
Det er et paradoks så smertefullt at det nesten ikke lar seg beskrive: En søkkrik stat som sparer milliarder på fond, mens kommunen vår må kutte i trygghet. Staten bygger overskudd, mens lokalsamfunn bygges ned.
Tid for å ta tilbake kontrollen over velferden
Vi kan ikke akseptere at livene til våre barn, våre eldre og våre mest sårbare skal avgjøres av renteprognoser og finansrapporter. Velferd kan ikke styres som et aksjeselskap. Den skal bæres av fellesskapet – ikke bindes av bankenes renter.
Send oss tips / video / bilder / Leserinnlegg, debattinnlegg eller andre henvendelser: [email protected] / [email protected] (Mauricio BE)– Tips Kent på messenger: Facebook-profil
Derfor er forslaget fra Bamble Arbeiderparti, sammen med Telemark Arbeiderparti, et viktig og modig steg i riktig retning. De ønsker at kommunene skal få låne rentefritt – eller med en fast, lav rente – direkte fra staten når de bygger formålsbygg som skoler, helsehus og omsorgsboliger. Det er en idé som ikke bare handler om økonomi, men om verdighet. Om å sette mennesker foran markedsmekanismer.
For hva er egentlig poenget med en rik stat, hvis den ikke gir rom for et trygt og verdig liv i hver eneste kommune? Når rentene truer tryggheten, er det på tide å gjenreise det sosialdemokratiske løftet: Fellesskapet først.
La oss ta tilbake styringen over velferden – fra rentebanen til menneskehjertebanen.
Vil det ikke være bedre for samfunnet, om staten investerte sine penger i formålsbygg i kommunene – enn i en handlegate i London?
Men dette hjelper lite dersom bare Arbeiderpartiet mener det. Dette må forankres på tvers av alle partier på Stortinget – fordi velferden vår ikke er partipolitikk, men grunnmuren i hele det norske samfunnet.
Uansett hvilket parti man tilhører, bør vi klare å enes om én ting: At trygghet, omsorg og utdanning ikke skal svinge i takt med renta, men stå fast i takt med verdigheten.
Bamble Arbeiderparti
Kommunestyregruppa
Med hyggelig hilsen
Tom Rune Olsen
