- Følg Norge-Og-Verdens-Nytt på facebook-siden – Få flere lesere her og her
Dere leser en meningsartikkel – og uttrykker skribentens mening.
Ungdom i sjokk reagerer som oss voksne, forskjellig fra individ til individ.Ungdommer i sjokk.Flere av ungdommene skal ha vært vitne til ulykken i Lillesand, med fatalt utfall. Det er en traumatisk opplevelse som aller helst skal defuses/debrifes for alle involverte parter.
En slik ulykke ryster ikke bare innsatspersonell, men også ungdommen som var vitne til den. Opplevelsen kan rokke den grunnleggende trygghetsfølelsen hos ungdommene og skake dem til det innerste.
Ungdom som har vært vitne til en alvorlig ulykke, og den dramatikken som utspiller seg i det et menneske mottar hjerte-lunge redning, er i sjokk og reagerer på måter vi kan mene er uforståelig og kvalmende.
De færreste ungdommer har vært i en slik situasjon før, og de har ingen lignende erfaringer å relatere frykten og følelseskaoset som oppstår i kjølvannet av slike sterke synsopplevelser. Da er det normalt at hjernen beskytter seg selv mot inntrykk ved å ta i bruk de forsvarsmekanismer vi har, herunder ikke-viljestyrt latter.
Noe av det viktigste for de som har vært vitne til en traumatisk hendelse, er følelsen av tilhørighet og støtte fra venner, foreldre, lærere og oss andre rundt.
Vi som voksne har det overbærende ansvaret for å gjenskape trygghet og begripelighet for ungdommene når dette brister. Og aller helst skulle vi latt være med å tvinge i ungdommene skam fra et sølvfat.
Vi kan si det er kvalmt og forkastelig å ta bilder etter ulykker, men her står det antagelig en gruppe ungdom som ikke aner hvordan de skal håndterer en slik opplevelse, og de gjør det de vanligvis gjør, de tar bilder, de snapper det til andre for å dele det DE er i.
Har du et leserinnlegg, kronikk, debattinnlegg eller meningsartikkel ?: [email protected] – eller facebook
De søker støtte på måter vi ikke forstår, for de har ikke erfaringen som vi har.Forskjellen på en profesjonell fotograf i tjeneste og ungdommer som tar bilder kan også synes liten, og ungdommer gjør som voksne gjør. De tar bilder av ting som skjer rundt seg. Selvfølgelig er ikke dette bra, og det har de involverte ungdommene helt sikkert fått nok kjennskap til.
På et samfunnsnivå kan vi som voksne også ta en del av ansvaret, ved vår tilstedeværelse i de unges liv, og tilrettelegge for gode og trygge arenaer for de unge.
Jeg håper noen ansvarlige voksne har ivaretatt ungdommene på en trygghetsskapende måte, etter denne tragiske ulykken.
