Reklame | Myriam H Bjerkli / Bjerkli.net
- Følg Norge-Og-Verdens-Nytt på facebook-siden – Få flere lesere her og her
LESERBREV: Siden 2000 er over 200 personer drept av nåværende eller tidligere partnere. Ofte hjemme hos seg selv, der de skulle kunne føle seg tryggest.Nå har det skjedd igjen, enda et såkalt familiedrap. En tilsynelatende lykkelig familie, en tilsynelatende snill ektemann som nå – etter å ha tatt livet av også seg selv – er siktet for å ha drept både to barn og kona si. Så grusomt at folk nesten ikke vil tro det, selv i ettertid. Og på forhånd, ingen tror vel at noe slikt kan skje? I den lille, stille byen deres?Men
TIPS, bilder, videoer, leserinnlegg, leserbrev og debattinnlegg? Send til [email protected] – eller på facebook
det skjer, både i småbyer og de langt større. Heldigvis er det fremdeles sjelden det ender så ille som vi har sett i altfor mange saker så langt i år, men overgrep, mishandling, psykisk og fysisk terror skjuler seg bak de fineste fasader, i familier vi ville ha sverget at alt var bra. Like gjerne hos de såkalt vellykkede, som hos de vi kanskje har en anelse om at sliter.Det er dette
jeg skriver om i nesten alle bøkene mine. Den såkalte perfekte familie, og alt som likevel kan skjule seg innenfor husets fire vegger. Utenforskap, fattigdom, rus. Overgrep og vold.Den vellykkede advokaten som terroriser og slår kona si i Lille Linerle. Den sympatiske mannen i rullestol ( Stella Polaris ) Den perfekte prestefruen ( Djevelens yngel ) De “snille”
fosterforeldrene og den lykkelig gifte gynekologen uten grenser ( Engelen Angela ) Den snille barnevernsarbeideren ( Grønnøyd monster) og den perfekte faren i Elskede Emilie. Politietterforskerens kjæreste i min siste bok, Samiras død.Og det er bare noen av karakterene mine som ikke er slik det virker ved første øyekast ..Slik er det også i virkeligheten.
Vi kan aldri vite hva som skjuler seg bak perfekte fasader. Vi må bare være villige til å se det. Til å tro det. Overgripere og drapsmenn ser ikke ut som monster, de ser ut som deg og meg. Den snille naboen, fotballtreneren, i noen tilfeller også som den snille moren som alltid stiller opp. For dessverre er virkeligheten ofte langt verre enn litteraturen. Det har starten av
dette året vist oss – i all sin gru. Jeg tviler på at noen seriøse forfattere ville skrevet en krim der de lot familiefaren utrydde hele familien, inklusiv barnebarn og kjæledyr, og hadde man forsøkt, så hadde det neppe nådd gjennom forlagssensuren.Jeg føler med alle ofrene, alle de berørte, og skulle så ønske at dette var slutten. Men frykter dessverre smitte-effekten, at vi bare har sett begynnelsen på et virkelig skrekkens år.Jeg håper jeg tar feil.
