- Følg Norge-Og-Verdens-Nytt på facebook-siden – Få flere lesere her og her
I dette leserinnlegget tar Gina Skårdal et oppgjør med mobbing, og hyller samtidig Cecilie Haugen.19. mars 2014 tok Odin Olsen Andersgård livet sitt, han ble bare 13 år gammel.25. mai 2015 tok Mia Miriam Næss livet sitt, hun ble bare 12 år gammel.27. januar i år tok Emily Frantzen livet sitt, hun ble bare 12 år gammel.Disse tre hadde mer til felles enn deres unge alder; alle valgte å ta livet sitt pga mobbing.Under den siste rettssaken fikk Cecilie en kommentar om at hun har blitt mobbet, men ikke mobbet nok. Hva vil det bety å bli mobbet nok?
Hvem bestemmer hva som er nok? Er ikke en PTSD diagnose (post traumatisk stress syndrom) og det at Cecilie har blitt ufør svar nok? Når vi først er inne på PTSD diagnosen: Cecilie ble beskyldt for å nærmest ha bestilt denne diagnosen hos psykiater. Her hetses både Cecilie og hennes psykiater så det holder, for å ikke snakke om resten av psykiatrien sådan. Slik jeg ser på det så har ikke Cecilie bare blitt mobbet i oppveksten, det å få slike usakeligheter og
HAR DERE ET LESERINNLEGG?: [email protected] – eller facebook
direkte krenkelser under en rettssak, det er også en form for mobbing. Her holder det altså ikke at hun har blitt mobbet fra hun var svært ung, nei, her måtte hun sitte som voksen og forvare seg i en rettssak hvor hun selv er offeret.Under første runde av rettssaken vant Cecilie mot Drangedal kommune og skulle få en erstatning på over 2 millioner. Gleden varte ikke lenge da Drangedal kommune bestemte seg for å anke. Cecilie måtte nok en gang gjennomgå en runde
nummer i rettssal hvor Drangedal kommune vant. Hun anket videre til høyesterett, men høyesterett har avslått anken hennes. Resultatet er at hun har gått igjennom alt dette uten å få en krone i erstatning. Det er så uhørt av Drangedal kommune som skulle ha latt Cecilie få den erstatningen hun absolutt fortjener. Denne rettsakens resultat vil også fort få ringvirkninger, for hva skjer med andre som har opplevd det samme som Cecilie? De vegrer seg enda mer for å
ta opp kampen siden de ser at sjansen for å tape er såpass stor. Ikke minst: hva annet forteller denne avgjørelsen Cecilie og oss andre? At man under en rettssak ikke bare risikerer å ikke bli trodd, men samtidig kan bli utsatt for både bagatelliseringa av sine opplevelser og få kommentarer om at «man har blitt mobbet, men ikke nok». Hvordan føles dette for en person som har PTSD?
Det virker som folk egentlig ikke forstår hva PTSD er, det vises tydelig når man får kommentarer som dette eller andre av typen: «Det skjedde jo for lenge siden». «Nå må du legge dette bak deg og se fremover».«Vi har vel alle blitt mobbet litt i oppveksten».For det første. Foreldrene til de tre barna som jeg nevnte øverst i innlegget mitt, hadde dere turt å si dette til dem? Ikke det nei, la meg fortsette; 21 av de 25 som har gått til sak for erstatning etter mobbing, er eller har vært diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse (PTSD), viser kartleggingen.
– Dette er veldig beskrivende for hvor alvorlig mobbing er, og hvor stor skade det kan gjøre på et menneskesinn. Selv når mobbingen har tatt slutt, er den ikke over for dem som har vært utsatt for det, sier Kristin Oudmayer, som er direktør for barns rettigheter og bærekraft i Unicef. (Kilde: dagensmedisin.no)Posttraumatisk stresslidelse er en relativt langvarig, og ikke sjelden kronisk tilstand, som kan oppstå etter alvorlige eller langvarige psykiske traumer.
Det sies at barndommen er viktig for hvordan livet vårt blir videre, kort fortalt: en god barndom gir større sjanse for et godt voksenliv, en vond barndom øker sjansen for det motsatte. Når det gjelder PTSD og barn som opplever traumer så har forskning bevist at traumer under oppveksten skader barnets hjerneutvikling. Det sier seg selv at noe så alvorlig ikke bare er «å komme seg over».
LES OGSÅ: Torun Anita Hilden:- Jeg er skuffa, sint, lei meg og oppgitt
Selv om Cecilie tapte i rettssaken så er hun uansett vinneren her. Hun har stått i det og tatt opp en kamp for oss alle. Dessverre viser utfallet av rettssaken at vi har en lang vei å gå, men Cecilie har begynt å gå den for oss.Jeg heier på Cecilie videre, til Drangedal kommune vil jeg egentlig si ganske så mangt, men jeg gjør det kort:
Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.
Mvh
Gina Skårdal
Mobbeoverlever
