- Følg Norge-Og-Verdens-Nytt på facebook-siden – Få flere lesere her og her
«Bedre å være rik og frisk, enn fattig og syk».Tekst er fra Støres russekort i 1979.«Nå er det vanlige folks tur».Dette ble sagt av Støre under valgkampen og samtidig ble vi fortalt at vi kom til å merke regjeringsskifte fort. Det sistnevnte er vi nok mange som definitivt er enige i og vi har merket det ganske så negativt. For mange av oss har det gått fra vondt til verre og for de av oss som er nederst på grasrota så har vi fått godt bekreftet at vi definitivt ikke er «vanlige folk» ifølge Støre. Dette gjelder minstepensjonister, uføre, mottagere av andre Nav stønader, aleneforeldre, folk i lavinntekt yrker og nå dessverre også folk som tidligere har hatt det greit økonomisk. Når til og med de som har hatt det greit økonomisk tidligere nå sliter, så sier det seg selv at hverdagen har blitt enda verre for de som sleit fra før.
HAR DERE ET LESERINNLEGG?: [email protected] – eller facebook – Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening –
Matprisene har ikke hatt høyere prisvekst siden 80 – tallet. Mange har ikke lenger råd til å få i seg nok eller riktig mat. Samtidig som vi blir fortalt på radioen at våre politikere ønsker at vi skal spise sunnere så er vi mange som ikke har den muligheten, rett og slett fordi vi ikke har råd. Selv har middag for meg blitt hva jeg kaller luksus og noe jeg kan unne meg toppen to ganger i uka, den består da av ferdig frossenpizza. Det sier seg selv at det selvfølgelig ikke er sunt, men som ufør er det usunne det eneste jeg har råd til. Det er jeg dessverre ikke alene om, det har vi i lang tid fått bekreftet av de stadig voksende køene til organisasjoner som deler ut mat. Frivillige og ansatte som står på for andre har blitt redningen for mange, flere har også opplevd å bli sendt dit etter å ha vært på Nav. Fremfor å gi nødhjelp så velger altså Nav å sende folk til matutdelinger istedenfor. På matutdelinger ser også de ansatte og frivillige at noe har blitt annerledes i disse tider: nå er det også flere folk som er i jobb som trenger gratis mat.
Rentene: har økt og folk har fått mye høyere lån,også når det gjelder det viktigste de har: boligen sin.Selv opplevde jeg at ikke bare boliglånet mitt økte betraktelig i år, men også felleskostnadene økte med over 800 kr i mnd. For noen kan det høres ut som lite, men for meg som er minsteufør er dette mye penger. Det som er ille er at økningen av mine felleskostnader faktisk er rimelig i forhold til mange andre, jeg har snakket med flere som har fått en økning på over 2000 kr.
Når jeg skriver om boliglån så sitter nok noen og tenker: «Da burde ikke folk ha boliglån, men heller leie om de ikke har råd til å eie». For det første: Hva er best, å betale på en annen person sitt boliglån eller ditt eget? Er det noe som er dyrt så er det å leie, med mindre man er heldig og får leie for en svært billig penge, noe som ikke er vanlig. Jeg har selv sjekket hva det koster å leie på mitt bosted, her er det minst like dyrt å leie som hva jeg betaler på boliglånet mitt med felleskostnader per mnd. Det eneste som er billigere er hvis jeg skulle leid et rom i bokollektiv, noe som er ganske så uaktuelt som en kronisk syk og ufør 35 år gammel kvinne. Dette hadde nok vært uaktuelt for de fleste friske voksne mennesker i jobb også. Hva tror dere i tillegg skjer når rentene øker og folk må betale mer på boliglånene sine? Da øker selvfølgelig utleiere leieprisene også, de fleste leier tross alt ikke ut for moro skyld. Det siste en utleier vil er å gå i minus på utleien sin.
Drivstoff: Nå vet jeg at bil blir sett på som en unødvendig luksus for mange, men det finnes mange, både av dem med og uten jobb som er avhengig av bil som fremkomstmiddel. Mange av dem har ikke råd til el biler som politikerne så gjerne vil ha oss over til kjøre( men som det vittig nok er mange av dem som ikke kjører selv ), men hvor mange av oss nederst på bordet har råd til det? De fleste av oss er bare takknemlige så lenge vi har fått oss en billig diesel eller bensinbil, men dette har blitt langt dyrere å kjøre. I 2020 husker jeg at jeg så bensinpriser helt nede i 15 kr literen ( det kan også hende de var lavere enn dette ), mens idag lå den på 25 kr literen. Dette er faktisk billig, tidligere i år lå den på over 28 kroner flere steder i landet. Det er viktige å nevne at diesel også har blitt dyrere enn før.
Strøm: Ikke nok med at vi skal flåes når det gjelder noe så nødvendig som mat, men også når det gjelder strøm skal vi flåes. Her om dagen så jeg på en episode av Petter Nyquist som levde i kommunal bolig i 40 dager ifjor. En av dem han ble kjent med måtte spare på strømmen pga dårlig råd og hadde på det verste 11 grader i leiligheten sin. Denne mannen satte seg ofte ut i kulda, der ble han sittende fort en time, før han gikk inn i leiligheten igjen. Da var det nemlig varmt å komme inn i leiligheten igjen.
Vi har fått hva man kaller «strømstøtte». Jeg skriver dette i anførselsestegn fordi jeg mener man ikke får støtte, men tilbake noe av det som har blitt frastjålet. Om jeg hadde stjålet 1000 kroner av deg, men gitt deg tilbake 500 kr, hadde du takket og bukket da? Ikke det nei, det hadde ikke jeg heller Selv med denne såkalte strømstøtten så har mine strømregninger denne sommeren ligget på hva de tidligere lå på om vinteren. Dette var selvfølgelig før strømmen vår ble solgt ut av landet.
Skatt: I statsbudsjettet for 2023 forsikret Trygve Slagsvold Vedum at de som tjener under 750.000 kroner i året skal få mindre skatt. Som minsteufør har jeg fått skattebegrensning etter skatteloven § 17 – 4 fra 2016. Før jeg fikk dette hadde jeg aldri hørt om denne skatteloven, men ble tipset av en bekjent. Dette er dessverre ikke uvanlig, mange andre med dårlig råd har heller ikke visst om denne skatteloven og søker derfor aldri. Nå ser det dessverre ut som det er for sent for mange.
Får man godkjent søknaden om skattebegrensning så vil man få alle skattepengene man betalte for året før. Når man mottar selvangivelsen huker man av at man ønsker å søke om skattebegrensning, dette kommer automatisk opp nederst på selvangivelsen hvis man fikk skattebegrensning året før. For trygdeoppgjøret 2022 gikk jeg som minsteufør fra 21.989 kr til 23.039 kr brutto i mnd. Årsinntekten min etter skatt for dette året var 231.000. Fattigdomsgrensen i Norge for 2022 var en årsinntekt på under 237.000 netto, jeg lå dermed under fattigdomsgrensen.
Jeg har forberedt meg på at denne skattelov fordelen var noe som kom til å forsvinne etterhvert, i likhet med skattelov § 17 – 1, men at dette skulle begynne å fases bort i en så hard økonomisk tid som dette hadde jeg aldri sett for meg. Denne gangen tok svaret på selvangivelsen min tid etter at jeg huket av at jeg ønsket å søke om skattebegrensning, så jeg begynte å få en dårlig magefølelse. Den dårlige magefølelsen min hadde rett, jeg fikk melding fra skattetaten om avslag på min søknad om skattebegrensning, etter fjorårets trygdeøkning lå jeg ifølge Skattetaten 1465 kr i pluss i mnd.
Avslaget og tapet på 41.000 netto utbetalt var ille nok, samt at jeg i tillegg ikke kan søke skattebegrensning igjen neste år, dette er nemlig en regel, får du ikke skattebegrensning for året som har vært så får du heller ikke skattebegrensning for året du er i nå, uansett hvor dårlig råd du faktisk har. Det at dem i tillegg mente jeg lå 1465 kr i pluss i mnd var et slag under beltestedet, når sannheten er at jeg lå ( og fortsatt ligger ) under fattigdomsgrensen. SIFOs referansebudsjett bekrefter også det, ifølge den lå jeg 4.586 kr netto i minus hver mnd i 2022. Merk dere at dette referansjebudsjettet også skal være nøkternt.
I år er jeg enda verre ute, også etter årets trygdeoppgjør på 6,41 prosent som Støre skrøt så godt av.Ifølge SIFOS referansjebudsjett ligger jeg nå 6.698 kr netto i minus hver mnd. Jeg benyttet meg selvfølgelig av muligheten til å klage på dette avslaget, men fikk dessverre et enda hardere slag under beltestedet denne gangen. Nå mente Skatteetaten at jeg lå 2222 kr i pluss per mnd i 2022.Dessverre er jeg ikke alene om å få dette avslaget i år, vi er dessverre flere som har mistet skattebegrensningen. Heldigvis er det noen uføre som fikk skattebegrensning for ifjor, men jeg er redd de står for tur
neste år. Det ser ut som skatteloven paragraf § 17 – 4 går i skatteloven paragraf § 17 – 1 sine fotspor, en sårt trengt gode for så mange av oss fases ut. Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha fått det mye verre økonomisk etter å ha mistet dette. Så har jeg spart det «beste» til slutt, dette er den forsterket bostøtten Støre skryter så mye av at de har styrket og flere får bostøtte enn før. Før årets trygdeøkning fikk jeg 248 kr i bostøtte per mnd. Fra november – april har vi som får bostøtte også fått noe som heter strømstøtte i tillegg til bostøtten. Denne har var på 2000 i november, 2500 kr i desember, 1500 kr for januar, februar, mars og april. Dette er penger som kommer godt med, da de skal oss med strømregningene. Merk det siste jeg skriver, dette er altså ikke ekstra penger vi får å rutte med, men som vi trenger for å kunne betjene de større strømregningene.
For dette året vil vi som mottar bostøtte motta 1000 kr for oktober og 1500 for november og desember. Her ser dere altså at strømstøtten begynner en mnd tidligere enn ifjor, men at strømstøtten for november og desember er kuttet med totalt 2000 kr. Vi får 1000 kr en mnd tidligere, men får 1000 kr mindre for disse månedene i forhold til hva vi fikk ifjor. Hva som skjer videre med strømstøtten i 2024 finner jeg ikke, men jeg håper at dette ikke er noe som planlegges å fjerne.Nå er det ikke meningen å kritisere denne ordningen, da dette er sårt trengte penger og fortsatt mye selv om den har gått litt ned fra ifjor.
Men det jeg reagerer på er hva bostøtten min nå er etter årets trygdeøkning. Se vedlagt bilde. Årets trygdeoppgjør ga meg 833 kr mer netto utbetalt per måneden, etter å ha trukket fra renteøkning på startlånet mitt og bostøtten min har jeg 416 kr mer i mnd. Dette er i tillegg før enda en renteøkning på lånet som kommer nå i september, jeg vil dermed snart sitte med enda mindre. Dette viser også hvor feil det blir med prosentøkning, for oss som har minst så gjør dette også at vi får minst økning, det nytter ikke å ha en prosentøkning når beløpet er så lavt som det er. Vi som har minst blir på denne måten alltid hengende etter. Hva hjelper denne lille trygdeøkningen med dagens renteøkninger og matpriser?
En siste ting:
Støre skryter av å ha forsterket bostøtten, er det strømstøtten han tenker på, som ikke går til å få mer mat på bordet, men til økte strømregninger,
eller er det dette beløpet han sikter til, som dere ser under?
