TELEMARK NYHETER: Som tidligere omtalt så ble den tidligere ordførerkandidaten og politikeren Kjartan Mogen, igjen dømt til 90 dagers fengsel og betaling av erstatning på kr 20488 og oppreisning på kroner 120.000 til den fornærmede og ansatte kvinnen han skal ha slått på et massasjeinstitutt. Og Dom avsagt 26 august. Fredag 4 september ble anken sendt inn av forsvarer Ole Håkon Ellingsen, bekrefter Kjartan Mogen,til oss i Norge-Og-Verdens-Nytt,som har en kopi av anken. Jeg håper absolutt på medhold i min anke, sier Mogen. “Det anføres her at retten ikke har vurdert bevisene riktig og ikke latt all rimelig tvil komme domfelte til gode”, står det bl.a i anken.Den nye tiltalen gjaldt altså akkurat det samme, kor Mogen sto tiltalt for vold mot kvinnen under et tidligere besøk på studioet i november 2023.Tirsdag den 18 og onsdag den 19 august møte han opp igjen i retten.Han nektet straffskyld etter tiltalen, men at likevel erkjente at han hadde slått kvinnen to ganger i fjeset.Det ble to hele dager inne i Hokksund tingrett.Både den tiltalte og den fornærmede i saken var begge inne i rettssalen. De hadde begge vitner på hver sin side. Ja det stemmer dette, en anke i saken vurderes, og vi har da 14. dagers frist, opplyste advokat Ole Håkon Ellingsen, tidligere til Norge-Og-Verdens-Nytt
ANKEN: Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for overtredelse av straffeloven §273,subsidiært over straffutmålingen og over dom for skadeserstatning. Det innebærer også at det begjæres ny behandling av oppreisningskravet, da dette bygger på at tiltalte er skyldig etter tiltalen.Det anføres at retten ikke har vurdert bevisene riktig og ikke latt all rimelig tvil komme domfelte til gode. Ad samtykke til ankebehandling:
Det anføres at det foreligger grunnlag for å henvise saken til ankebehandling jf.
straffeprosesslovens § 325 jf. § 321.Domfelte forklare seg grundig vedrørende sitt tidligere kjennskap til fornærmede og for bakgrunnen for at han slo fornærmede to ganger i ansiktet. Hans forklaring i avhør og i retten har vært konsistent, mens
fornærmedes sin forklaring fremstår usammenhengende og i motstrid til øvrige bevis. Det vises videre til manglende tidsnære bevis og at forholdet ikke ble anmeldt før en måned etter hendelsen.Tingretten har bygd på en troverdighetsvurdering av fornærmede og domfelte Geir Kjartan Mogen, som
bare kan gi ham en reell overprøving ved en muntlig ankebehandling.
Det anføres at det foreligger grunnlag for å henvise saken til ankebehandling jf.
straffeprosesslovens § 325 jf. § 321, jf. HR-2021-2058 avsnitt 60, som opphevet en ankenektelse blant annet på grunn av følgende;Domfellelsen bygger dermed i stor grad på en vurdering av troverdigheten av fornærmedes og tiltaltes forklaringer. Tingretten har begrunnet hvorfor den anser fornærmedes forklaring som troverdig. Dette er likevel i begrenset grad bygd på annet enn de forklaringene fornærmede og tiltalte har gitt i straffesaken, og det
fornærmede har gitt uttrykk for i sin kontakt med andre. Med et slikt bevisbilde kan en reell overprøving vanskelig
skje på annen måte enn ved muntlig ankeforhandling der retten får høre forklaringene fra tiltalte, fornærmede og
øvrige vitner.Det anføres derfor at anken må henvises til muntlig ankebehandling, for at saken kan undergis en forsvarlig behandling jf. straffeprosesslovens § 325 jf. § 321 og EMK art 6.Øvrige anførsler i anken:Tingretten har ikke latt tvil om de faktiske forhold, komme domfelte Geir Kjartan Mogen til gode.Tingretten har sett bort fra domfelte sin egen forklaring om hvordan han oppfattet og opptrådte under
ovenfor fornærmede. Dette er en lite objektiv bevisvurdering og i strid med prinsippet om at «enhver rimelig og fornuftig tvil skal komme den tiltalte til gode». Det anføres at tingrettens bevisvurdering ikke er i samsvar med de prinsipper som blant annet er nedfelt i rettspraksis, blant annet i HR-2004-1114-A avsnitt 9 og HR-2005-1664-A avsnitt 14. Under bevisføringen for tingretten kom det frem at det var sterkt sprikende forklaringer mellomdomfelte, fornærmede og et vitne og det forelå ingen entydig bevissituasjon. Til tross for denne tvil, har tingretten ikke tilstrekkelig vektlagt den aktuelle tvil om de faktiske omstendighetene, og latt denne
tvilen komme domfelte til gode.Det anføres på vegne av tiltalte at tingrettens bevisbedømmelse er feil. Det fremstår ikke som retten har lagt til grunn prinsippet om at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, slik dette er presisert i rettspraksis, blant annet i Høyesteretts dom av 6. mars 2025 i HR-2025-458.Særlig har ikke tingretten foretatt en forsvarlig vurdering av fornærmedes forklaring, sett opp mot de
øvrige bevis, jf. HR- 2025-458 avsnitt 38; Jeg vil for det tredje understreke at fornærmedes forklaring, så langt det er mulig, må etterprøves ved at retten sammenholder den med andre bevis som kan være egnet til å svekke eller styrke den. Forklaringen vil sjelden stå alene, heller ikke i «ord mot ord»-saker. Den vil nær sagt alltid suppleres av annen bevisførsel, for eksempel knyttet til omstendigheter i tidsrommet før og etter hendelsen, selv om det ikke foreligger andre bevis om selve overgrepssituasjonen. Dette var også tilfelle i Rt-2011-641, der lagmannsrettens dom ble opphevet fordi det ikke gikk frem av domsgrunnene at fornærmedes forklaring var blitt vurdert opp mot et annet sentralt bevis.Tingretten har i dommen på side 4 gjengitt tiltaltes forklaring slik;Han forklarte at han slo totalt fire slag med knyttet hånd, men at bare to traff. To slag ble ifølge ham stanset av eniPad som fornærmede holdt opp foran seg. Han slo med svingslag og slagene var harde. Han anslo i styrke at de var omtrent fem på en skala fra én til ti, hvor ti er det hardeste han kan slå. Hensikten var ikke å skade fornærmede, men å få pengene tilbake fordi han følte seg svindlet og også fordi det ikke ville nytte å få bistand av politiet. Tiltalte forklarte at han slo mot ansiktet, men husket ikke nøyaktig hvor slagene traff. Han mente at to treff ikkekunne forklare det antallet blåmerker som fremkom på bildene og heller ikke resulterte i at hun ble bevisstløs. Han forklarte at fornærmede var stående da han forlot stedet. Hun falt ikke om, eller mistet bevisstheten, mens han vartil stede. Han benektet å ha slått fornærmede på ryggen eller andre steder på kroppen. Tiltalte mente fornærmede overdrev hendelsesforløpet for å oppnå erstatning. Han viste blant annet til at anmeldelsen ble inngitt om lag en måned etter hendelsen..Domfelte er enig i at dette er en korrekt gjengivelse av hans forklaring. Han bestrider ikke at han har slått to knyttneveslag som traff henne, men anfører at han ikke hadde forsett for overtredelse av straffelovens § 273, jf. straffelovens § 22. Videre har tingretten ikke vektlagt domfelte sin forklaring med utgangspunkt i hans egen opplevelse, jf. straffelovens § 25.Retten har lagt vekt på et vitne som ikke var tilstede under hendelsen – Nampoung Simmakhun Møller. Vitnet har forklart i politiavhør og bekreftet i retten at det hadde vært en annen ansatt tilstede i salongen. Fornærmede har også fortalt om dette vitnet i avhør, men benektet dette i tingretten. Rettens bevisvurdering av vitnets forklaring synes uforsvarlig, ved at det som kan bekrefte fornærmedes forklaring vektlegges – mens de deler av hennes forklaring som står i motstrid med fornærmedes forklaring unnlates å drøftes. Retten ser videre bort fra uklarheter, motsigelser mellom rettslig forklaring og i avhør. Subsidiært – anke over straffutmålingen: Det anføres at retten har ikke tatt hensyn til domfeltes personlige forhold og sett bort fra at han har en bipolar- diagnose, som han er i aktiv behandling for. Ved straffutmålingen skulle retten vektlagt domfeltes personlige forhold og de formildende omstendigheter som taler til hans fordel, jf. straffelovens § 78. Det vises til at domfelte opplevde at fornærmedes adferd var egnet til å provosere ham, at det har gått lang tid siden de anmeldte forhold og at soning av 90 dagers fengsle vil ramme domfelte hardt. Videre anføres det at ut fra domfeltes forklaring utøvde han selvtekt, og at retten skulle vurdert overskridelsen av denne i hht. straffelovens § 80 d. 3. og e. Det anføres at straffen burde vært satt til samfunnsstraff, jf. straffelovens § 48 og det vises til at domfeltes personlige forhold er godt belyst i personundersøkelse av 4. juni 2026.Ad idømt erstatning:Beviskravet for å idømme erstatning er ikke det samme for straff. Ansvarsgrunnlaget er basert på et klart klandreverdig faktum, og det er derfor et skjerpet beviskrav jf RT-2005-1322.Det anføres at domfelte ikke har forhold seg som beskrevet i tiltalen og domfelte derfor skulle ha vært frifunnet for erstatnings- og oppreisningskravet. Subsidiært er oppreisningsbeløpet vesentlig for høyt, sett i forhold til den vold domfelte har utført
