Foto: Mauricio Evensen / Oslo
- Saken er omtalt/delt på facebook-siden
Nå mener politiets etterforskere at de som da ønsket å ta livet av Anne-Elisabeth (68) Hagen planla å drepe henne tidligere enn først antatt. Ifølge politiet skal det være tekniske funn i saken som gjør at politiet nå mener at det hele kan ha vært planlagt siden 28. juni 2018. Bakgrunnen for denne teorien er at noen opprettet en såkalt «pasted-side» med bitcoin-
og moneroadresser. Det melder TV 2. Politiet sier at de lenge har kjent til at pasted-siden ble opprettet én måned før publiseringen av en artikkel om Tom Hagens inntekter i Dagens Næringsliv 28. juli 2018. Videre har artikkelen blitt vurdert som et mulig utgangspunkt for et motiv, men det nye funnet bidrar til å svekke denne antagelsen.De samme
adressene ble funnet i trusselbrevet som den drapssiktede ektemannen Tom Hagen (71) sier han fant da kom hjem til tomt hus den dagen kona forsvant.Den aktuelle nettsiden viste seg å ha et passord som politiet mener indikerer en sammenheng. Passordet var «anne». Politiinspektør Gjermund Hanssen sier til TV2 at mye tyder dermed også på at både pasted-siden og de aktuelle
adressene er opprettet nettopp med det formål å begå en straffbar handling mot Anne-Elisabeth Hagen,sier politiinspektør Gjermund Hanssen til TV2.Politiet mener at dette funnet kan tyde på at noen ønsket å drepe den savnede 68-åringen tidligere enn da hun forsvant 31. oktober 2018. Videre antas det den eller de som drepte kvinnen
forsøkte å skjule forbrytelsen ved å få det til å se ut som en kidnapping. Det å kartlegge tidslinjen for mulige forberedelse-shandlinger, eller planlagt tidspunkt for gjennomføring, har vært en sentral oppgave i alle faser av etterforskningen, sier politiet.Tom Hagen har hele tiden nektet befatning med saken. 28. april 2020 ble han pågrepet av politiet og
siktet for drap eller medvirkning til drap på sin kone gjennom nærmere 50 år.Politiet valgte å holde seg tause om saken i hele ti uker før nyheten offentligjort. Flere av Norges største avisredaksjoner visste om nyheten i flere uker, men fulgte lojalt politiets oppfordring om å la være å publisere saken.I ettertid har politiet måttet tåle mye kritikk for
ikke å ha gått tidligere ut med opplysninger. På den måten kan etterforskerne ha mistet tid og gitt gjenringspersonene et forsprang.Det er også frykt for at politiet kan hag ått glipp av verdifulle tips fra publikum, som igjen kunne ha bidratt å styrke etterforskningen og eventuelt oppklare en av de mest omtalte forsvinningssakene i norsk kriminalhistorie.
