Foto: wikimedia commons.
- Følg Norge-Og-Verdens-Nytt på facebook
AV/ Inger Lise Stølsvik, Daglig leder, SMISO i Telemark
Hvor er havarikommisjonen? I år 2019 tok 148 helt unge mennesker livet sitt,107 av dem var gutter.Selvmord er den fremste dødsårsaken til unge under 30 år. Hvor er havarikommisjonen? Når det skjer store ulykker i transportsektoren kommer grupper av fagfolk for å finne årsaken. De leter etter den svarte boksen, ferdskriveren,
som forteller hva som har skjedd rett forut for hendelsen.Havarikommisjonen skal ikke bare finne ut hvorfor det skjedde akkurat denne gangen. I instruksen står det at: «…..Formålet med undersøkelsene er å utrede forhold som antas å ha betydning for forebygging av ulykker……….» Når noen tar livet sitt, er vi ikke like opptatt av å bruke
informasjonen fra en ulykke til å forebygge den neste.Familie og venner sitter igjen med spørsmål eller kunnskap om hva som gikk galt. Men ingen havarikommisjon kommer og nedtegner fortiden for ettertiden. Vi er opptatt av å konstatere om det var et selvmord, men kategoriserer det som en personlig tragedie, et privat anliggende, ferdskriveren
Trenger du hjelp? Mental helse kan nås hele døgnet på telefon: 116123.
leter ingen etter. Åpenbart er årsaksforholdet individuelt og komplekst, men det er det i transport- og forsvarssektoren også. Vi kan tenke oss mange grunner til selvmord, men spørsmålet er om vi ser oss blinde på forskjellene, og mister av syne det som er likt, nemlig at de alle sammen har mistet håpet om bedre dager, mistet tro på at noe kan
endres eller gå over? Hva ledet til tanken om døden som eneste løsning? Mennesker av alle kjønn tar livet sitt, og alle er like umistelige, men vi kan ikke overse det faktum at guttene er overrepresentert. 3 av 4 er gutter og noen forhold synes å gå igjen. De ba ikke om hjelp. Fikk ikke hjelp i tide. Fikk ikke riktig hjelp. Mange av hjelpetilbudene våre
treffer ikke guttene. Vi vet ikke hva som er hjelpsomt. En havarikommisjon ville notert seg det. Jeg tror ikke de ønsker å dø, men de klarer ikke leve. Selv når det synes impulsivt utført tror jeg de fleste har tenkt en stund. Det betyr at de har hatt tid, men tiden hjalp dem ikke. De har sett til høyre og venstre, men ikke sett noen dører å åpne. Hvorfor
har de ikke søkt hjelp? Hvorfor har de ikke fått hjelp i tide? Hva er riktig hjelp? Kanskje vi skulle spør våre ungdommer disse 3 spørsmålene? Ikke bare til de vi allerede forsøker å hjelpe, for over halvparten av de som tar sitt eget liv har ikke vært i kontakt med psykisk helsevern siste året. Vi har ikke nådd dem, vi har ikke oppdaget dem, de kom ikke til hjelperne av seg selv. Hadde vi bare hatt en havarikommisjon….
