TRONDHEIM: Politiet har i løpet av natten søkt etter en savnet jente på 16 år. Det melder politiet I Trøndelag på Twitter/ X. Jenta skal ha blitt sist sett ved Katedralskole ca kl 0900 fredag 08.09, får NorgeOgVerdensNytt opplyst. Hun er 169 cm og har langt blondt hår. Trolig i ført grå hettejakke og sort bukse.
Ring 02800 om du har opplysninger.
En mann i 30-åra er i Hordaland tingrett dømt for å blant annet ha filmet inn i naboleiligheten mens naboen hadde sex. Det melder Bergens Tidende. Manen er også dømt for å ha vært i besittelse av flere bilder og videoer som framstiller overgrep mot barn, samt å ha mottatt seksualiserte bilder og videoer av flere mindreårige.Mannen tilsto uforbeholdent, og er dømt til ni måneder i fengsel.
GRIMSTAD: Det brøt ut full brann i en bolig tilhørende en barnevernsinstitusjon,torsdag kveld. Boligen sto ikke til å redde. Da nødetatene kom til stedet slo de fast at bygget var overtent.De fikk raskt beskjed om at alle personer med tilknytning til bygget var kommet seg ut. Det melder Agderposten. Bygget var overtent da vi ankom. Vi har kontroll på brannen, men det vil pågå etterslokking i mange timer ennå, sier innsatsleder Bernt Byklum Bjerke i Agder politidistrikt til Fædrelandsvennen. Brannvesenet meldte om brannen klokka 20.30. Like før klokka 22 meldte de at det var kontroll. Det er Humana omsorg og assistanse som driver institusjonen som boligen hører under. Det var en beboer og tre ansatte til stede i boligen da det begynte å brenne. Alle i huset er ivaretatt og reddet ut uten skader. Foruten kanskje noe røykpåvirkning, sier divisjonsdirektør Rune Midtgård i selskapet.
I 2022 betalte Ap-politiker Hadia Tajik 200.000 i ekstraskatt. Det opplyser Arbeiderpartiet til VG.Tajik betalte beløpet over fire betalinger, opplyser Aps kommunikasjonssjef Jarle Roheim Håkonsen til avisen.I fjor sa Tajik at hun frivillig skulle betale ekstraskatt av de økonomiske fordelene hun har hatt av å ha pendlerbolig i årene 2006–2010. Innbetalingene på 50.000 kroner hver skjedde 22. mars, 23. mai, 1. august og 9. september 2022.Hadia Tajik trakk seg som Ap-nestleder og arbeids- og inkluderingsminister i mars 2022 etter flere kritiske saker om hennes bruk av pendlerboliger.
VALG-2023: Nå er Alliansen-leder Hans Lysglimt Johansen svært så fornøyd etter årets skolevalg.Ved noen skoler var faktisk partiet Alliansen større enn både Sp og SV. Nasjonalt i skolevalget fikk partiet en oppslutning på 1,1 prosent.Men på fylkene som Agder, Akershus, Buskerud og Oslo, ligger oppslutningen på rundt hele tre prosent i skolevalget. Det melder TV 2, som itillegg
TIPS/ Leserinnlegg,kronikk,debattinnlegg eller meningsartikkel?: [email protected] – eller facebook –
til NorgeOgVerdensNytt også har sjekket Alliansen sin oppslutning ved flere av Oslo-skolene. Partiet får hele 9,7 prosent av stemmene ved Akademiet VGS Heltberg Ullevaal og ved Persbråten er oppslutningen på 7,3 prosent. Partiet ønsker å bevare tradisjonelle norske verdier.Det er spesielt Tiktok og låta vår «Alliansen, stem på Lysglimt Johansen». Samtidig som det er noe litt ulovlig farlig
med det Lysglimt sier, som ingen andre sier, er Lysglimt Johansens egen analyse av oppslutning. Tiktok er et ekstremt krafig virkemiddel, sier han i en kommentar til nettavisen iNyheter. Dere i Alliansen overasker blant Oslo-skolene og større enn både Sp og SV. Hva tenker du (en kommentar) om det? Det er så fantastisk. De unge velgerne er mye mer våkne enn hva mange tror, forteller en blid og fornøyd Hans Lysglimt
Johansen, til NorgeOgVerdensNytt. Og vi når dem gjennom tiktok, sier Lysglimt . Valgforsker og førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, Svein Erik Tuastad, tror ikke de unge vet hva de stemmer på: Jeg mener det er grunn til å rope et varsku. Vet de unge hva de har stemt på, spør Tuastad seg.Det er jo oppsiktsvekkende. En slik oppslutning i et valg ville sendt dem rett inn på Stortinget. Og hvis det var et nasjonalt stortingsvalg, ville de nærmet seg sperregrensen, sier valgforskeren til TV 2.
«Bedre å være rik og frisk, enn fattig og syk».Tekst er fra Støres russekort i 1979.«Nå er det vanlige folks tur».Dette ble sagt av Støre under valgkampen og samtidig ble vi fortalt at vi kom til å merke regjeringsskifte fort. Det sistnevnte er vi nok mange som definitivt er enige i og vi har merket det ganske så negativt. For mange av oss har det gått fra vondt til verre og for de av oss som er nederst på grasrota så har vi fått godt bekreftet at vi definitivt ikke er «vanlige folk» ifølge Støre. Dette gjelder minstepensjonister, uføre, mottagere av andre Nav stønader, aleneforeldre, folk i lavinntekt yrker og nå dessverre også folk som tidligere har hatt det greit økonomisk. Når til og med de som har hatt det greit økonomisk tidligere nå sliter, så sier det seg selv at hverdagen har blitt enda verre for de som sleit fra før.
HAR DERE ET LESERINNLEGG?: [email protected] – eller facebook – Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening –
Matprisene har ikke hatt høyere prisvekst siden 80 – tallet. Mange har ikke lenger råd til å få i seg nok eller riktig mat. Samtidig som vi blir fortalt på radioen at våre politikere ønsker at vi skal spise sunnere så er vi mange som ikke har den muligheten, rett og slett fordi vi ikke har råd. Selv har middag for meg blitt hva jeg kaller luksus og noe jeg kan unne meg toppen to ganger i uka, den består da av ferdig frossenpizza. Det sier seg selv at det selvfølgelig ikke er sunt, men som ufør er det usunne det eneste jeg har råd til. Det er jeg dessverre ikke alene om, det har vi i lang tid fått bekreftet av de stadig voksende køene til organisasjoner som deler ut mat. Frivillige og ansatte som står på for andre har blitt redningen for mange, flere har også opplevd å bli sendt dit etter å ha vært på Nav. Fremfor å gi nødhjelp så velger altså Nav å sende folk til matutdelinger istedenfor. På matutdelinger ser også de ansatte og frivillige at noe har blitt annerledes i disse tider: nå er det også flere folk som er i jobb som trenger gratis mat.
Rentene: har økt og folk har fått mye høyere lån,også når det gjelder det viktigste de har: boligen sin.Selv opplevde jeg at ikke bare boliglånet mitt økte betraktelig i år, men også felleskostnadene økte med over 800 kr i mnd. For noen kan det høres ut som lite, men for meg som er minsteufør er dette mye penger. Det som er ille er at økningen av mine felleskostnader faktisk er rimelig i forhold til mange andre, jeg har snakket med flere som har fått en økning på over 2000 kr.
Når jeg skriver om boliglån så sitter nok noen og tenker: «Da burde ikke folk ha boliglån, men heller leie om de ikke har råd til å eie». For det første: Hva er best, å betale på en annen person sitt boliglån eller ditt eget? Er det noe som er dyrt så er det å leie, med mindre man er heldig og får leie for en svært billig penge, noe som ikke er vanlig. Jeg har selv sjekket hva det koster å leie på mitt bosted, her er det minst like dyrt å leie som hva jeg betaler på boliglånet mitt med felleskostnader per mnd. Det eneste som er billigere er hvis jeg skulle leid et rom i bokollektiv, noe som er ganske så uaktuelt som en kronisk syk og ufør 35 år gammel kvinne. Dette hadde nok vært uaktuelt for de fleste friske voksne mennesker i jobb også. Hva tror dere i tillegg skjer når rentene øker og folk må betale mer på boliglånene sine? Da øker selvfølgelig utleiere leieprisene også, de fleste leier tross alt ikke ut for moro skyld. Det siste en utleier vil er å gå i minus på utleien sin.
Drivstoff: Nå vet jeg at bil blir sett på som en unødvendig luksus for mange, men det finnes mange, både av dem med og uten jobb som er avhengig av bil som fremkomstmiddel. Mange av dem har ikke råd til el biler som politikerne så gjerne vil ha oss over til kjøre( men som det vittig nok er mange av dem som ikke kjører selv ), men hvor mange av oss nederst på bordet har råd til det? De fleste av oss er bare takknemlige så lenge vi har fått oss en billig diesel eller bensinbil, men dette har blitt langt dyrere å kjøre. I 2020 husker jeg at jeg så bensinpriser helt nede i 15 kr literen ( det kan også hende de var lavere enn dette ), mens idag lå den på 25 kr literen. Dette er faktisk billig, tidligere i år lå den på over 28 kroner flere steder i landet. Det er viktige å nevne at diesel også har blitt dyrere enn før.
Strøm: Ikke nok med at vi skal flåes når det gjelder noe så nødvendig som mat, men også når det gjelder strøm skal vi flåes. Her om dagen så jeg på en episode av Petter Nyquist som levde i kommunal bolig i 40 dager ifjor. En av dem han ble kjent med måtte spare på strømmen pga dårlig råd og hadde på det verste 11 grader i leiligheten sin. Denne mannen satte seg ofte ut i kulda, der ble han sittende fort en time, før han gikk inn i leiligheten igjen. Da var det nemlig varmt å komme inn i leiligheten igjen.
Vi har fått hva man kaller «strømstøtte». Jeg skriver dette i anførselsestegn fordi jeg mener man ikke får støtte, men tilbake noe av det som har blitt frastjålet. Om jeg hadde stjålet 1000 kroner av deg, men gitt deg tilbake 500 kr, hadde du takket og bukket da? Ikke det nei, det hadde ikke jeg heller Selv med denne såkalte strømstøtten så har mine strømregninger denne sommeren ligget på hva de tidligere lå på om vinteren. Dette var selvfølgelig før strømmen vår ble solgt ut av landet.
Skatt: I statsbudsjettet for 2023 forsikret Trygve Slagsvold Vedum at de som tjener under 750.000 kroner i året skal få mindre skatt. Som minsteufør har jeg fått skattebegrensning etter skatteloven § 17 – 4 fra 2016. Før jeg fikk dette hadde jeg aldri hørt om denne skatteloven, men ble tipset av en bekjent. Dette er dessverre ikke uvanlig, mange andre med dårlig råd har heller ikke visst om denne skatteloven og søker derfor aldri. Nå ser det dessverre ut som det er for sent for mange.
Får man godkjent søknaden om skattebegrensning så vil man få alle skattepengene man betalte for året før. Når man mottar selvangivelsen huker man av at man ønsker å søke om skattebegrensning, dette kommer automatisk opp nederst på selvangivelsen hvis man fikk skattebegrensning året før. For trygdeoppgjøret 2022 gikk jeg som minsteufør fra 21.989 kr til 23.039 kr brutto i mnd. Årsinntekten min etter skatt for dette året var 231.000. Fattigdomsgrensen i Norge for 2022 var en årsinntekt på under 237.000 netto, jeg lå dermed under fattigdomsgrensen.
Jeg har forberedt meg på at denne skattelov fordelen var noe som kom til å forsvinne etterhvert, i likhet med skattelov § 17 – 1, men at dette skulle begynne å fases bort i en så hard økonomisk tid som dette hadde jeg aldri sett for meg. Denne gangen tok svaret på selvangivelsen min tid etter at jeg huket av at jeg ønsket å søke om skattebegrensning, så jeg begynte å få en dårlig magefølelse. Den dårlige magefølelsen min hadde rett, jeg fikk melding fra skattetaten om avslag på min søknad om skattebegrensning, etter fjorårets trygdeøkning lå jeg ifølge Skattetaten 1465 kr i pluss i mnd.
Avslaget og tapet på 41.000 netto utbetalt var ille nok, samt at jeg i tillegg ikke kan søke skattebegrensning igjen neste år, dette er nemlig en regel, får du ikke skattebegrensning for året som har vært så får du heller ikke skattebegrensning for året du er i nå, uansett hvor dårlig råd du faktisk har. Det at dem i tillegg mente jeg lå 1465 kr i pluss i mnd var et slag under beltestedet, når sannheten er at jeg lå ( og fortsatt ligger ) under fattigdomsgrensen. SIFOs referansebudsjett bekrefter også det, ifølge den lå jeg 4.586 kr netto i minus hver mnd i 2022. Merk dere at dette referansjebudsjettet også skal være nøkternt.
I år er jeg enda verre ute, også etter årets trygdeoppgjør på 6,41 prosent som Støre skrøt så godt av.Ifølge SIFOS referansjebudsjett ligger jeg nå 6.698 kr netto i minus hver mnd. Jeg benyttet meg selvfølgelig av muligheten til å klage på dette avslaget, men fikk dessverre et enda hardere slag under beltestedet denne gangen. Nå mente Skatteetaten at jeg lå 2222 kr i pluss per mnd i 2022.Dessverre er jeg ikke alene om å få dette avslaget i år, vi er dessverre flere som har mistet skattebegrensningen. Heldigvis er det noen uføre som fikk skattebegrensning for ifjor, men jeg er redd de står for tur
neste år. Det ser ut som skatteloven paragraf § 17 – 4 går i skatteloven paragraf § 17 – 1 sine fotspor, en sårt trengt gode for så mange av oss fases ut. Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha fått det mye verre økonomisk etter å ha mistet dette. Så har jeg spart det «beste» til slutt, dette er den forsterket bostøtten Støre skryter så mye av at de har styrket og flere får bostøtte enn før. Før årets trygdeøkning fikk jeg 248 kr i bostøtte per mnd. Fra november – april har vi som får bostøtte også fått noe som heter strømstøtte i tillegg til bostøtten. Denne har var på 2000 i november, 2500 kr i desember, 1500 kr for januar, februar, mars og april. Dette er penger som kommer godt med, da de skal oss med strømregningene. Merk det siste jeg skriver, dette er altså ikke ekstra penger vi får å rutte med, men som vi trenger for å kunne betjene de større strømregningene.
For dette året vil vi som mottar bostøtte motta 1000 kr for oktober og 1500 for november og desember. Her ser dere altså at strømstøtten begynner en mnd tidligere enn ifjor, men at strømstøtten for november og desember er kuttet med totalt 2000 kr. Vi får 1000 kr en mnd tidligere, men får 1000 kr mindre for disse månedene i forhold til hva vi fikk ifjor. Hva som skjer videre med strømstøtten i 2024 finner jeg ikke, men jeg håper at dette ikke er noe som planlegges å fjerne.Nå er det ikke meningen å kritisere denne ordningen, da dette er sårt trengte penger og fortsatt mye selv om den har gått litt ned fra ifjor.
Men det jeg reagerer på er hva bostøtten min nå er etter årets trygdeøkning. Se vedlagt bilde. Årets trygdeoppgjør ga meg 833 kr mer netto utbetalt per måneden, etter å ha trukket fra renteøkning på startlånet mitt og bostøtten min har jeg 416 kr mer i mnd. Dette er i tillegg før enda en renteøkning på lånet som kommer nå i september, jeg vil dermed snart sitte med enda mindre. Dette viser også hvor feil det blir med prosentøkning, for oss som har minst så gjør dette også at vi får minst økning, det nytter ikke å ha en prosentøkning når beløpet er så lavt som det er. Vi som har minst blir på denne måten alltid hengende etter. Hva hjelper denne lille trygdeøkningen med dagens renteøkninger og matpriser?
En siste ting:
Støre skryter av å ha forsterket bostøtten, er det strømstøtten han tenker på, som ikke går til å få mer mat på bordet, men til økte strømregninger,
eller er det dette beløpet han sikter til, som dere ser under?
Nå har vi fått bekreftet fra politiet at det ikke var Odin som ble funnet i Korsvika for vel en uke siden. Det melder moren til Odin Andre Hagen Jacobsen, Ingunn Hagen, på facebook-siden. Hun bekrefter det også overfor NorgeOgVerdensNytt på en melding.Hun skriver videre: De har gjort grundige undersøkelser og er nå sikre på identiteten. Politiet har vært hyggelige og orientert oss underveis. Takk til vår politikontakt. Vi fekk bekrefta at politiet at det ikke var Odin, og at det er DNA-match på ein annan person, forteller Hagen til NorgeOgVerdensNytt. Per nå ønsker ikke politiet å uttale seg om saken.
Det var slutten av august at brannvesenets dykkere gjorde funn av en død person utenfor Korsvik.Funnet av levningene ble gjort under en øvelse og sendt til obduksjon. Ifølge politiet ble personen funnet på 20 meters dyp og bar preg av å ha ligget lenge i vannet.Dødsfallet anses som mistenkelig fordi det ikke er en kjent dødsårsak.
SKIEN: Søndag var det tid for loppis og marked utenfor og inne på Black Bird kafeen og møtteplassen på Klosterøya. Omlag 20 stand stilte villig opp denne dagen. Det var alt fra barneleker, håndarbeid,klær, sko, smykker, spill og mye annet spennende.Det har vært flere hundre mennesker som har tatt turen innom dagens marked, og jeg er veldig fornøyd, forteller den alltid blide daglig lederen og
Har du tips eller et leserinnlegg, kronikk, debattinnlegg eller meningsartikkel ?: [email protected] – eller facebook
kafédriveren, Erine Amundal, til vår journalist i NorgeOgVerdensNytt. Hun hadde også med seg datteren Johanna på armen, som koste seg på markedet.Utenfor inngangsdøra hadde en av utstillerne med sin egen stand,Wenche Sahra Dalheim, hengt opp en del flotte kjoler. Ja jeg er så glad for å være med på markedet idag. Det er en morsom opplevelse å være med på denne type loppemarked, forteller
hun til oss i NorgeOgVerdensNytt. Hun har tidligere prøvd seg med salg andre ulike plasser i byen. Som kjent for mange så arrangeres det litt av hvert inne på Black Bird på Klosterøya. Det er blant annet musikk kveld, spillekveld, kristne møter på søndager, politiske debatter i regi av lokalavisen Varden, og mye annet. Idag var det nemlig klart for et loppemarked og loppis, og det var faktisk folksomt både inne
og ute på plassen. Venneparet Silje Marlen Jenssen fra Skien, og Osmund Bøe fra Trondheim, var blant dem som idag tok turen innom markedet.Vi koser oss med deilig pizza og marked, sier Jenssen. Hun jobber selv til daglig på Black Bird kafeen, men har fri denne Søndagen. Paret koste seg med en nystekt pizza før de begge tok runden på markedet.Det er jo sånn at vi ofte får henvendelser fra ulike musikere som gjerne ønsker å komme til kafe-lokalet for å underholde, og det er jo selvfølgelig kjempegøy, sier Erine Amundal. Det er faktisk
noen som har nå planlagt en 50+-samling her hos oss på Black Bird.Så ja,jeg kan dermed si at vi har har da oppfylt «torg-drømmen» som vi hadde ved oppstarten i høst ifjor,sier en blid og fornøyd, Amundal.På markedsdagen kunne mange av utstillerne som vår journalist pratet med – fortelle at de alle var kjempe fornøyde med både salg og marked, og ser allerede nå frem til å komme til neste marked. Når kommer det å bli arrangert et nytt marked da hos dere? Jeg tenker nok at jeg og teamet neste gang kommer til å arrangere et julemarked her på Black-Bird i desember, sier Erine Amundal. Søndagens marked startet opp klokka 13.00 og varte helt til klokka 16.00.
Politibetjent Luka Vramo har en viktig melding fra politiet til deg som har barn eller jobber med barn:
Det deles nå flere videoer og bilder av at en jente under 14 år blir utsatt for et seksuelt overgrep. Saken etterforskes og fem personer er siktet.
Vi i politiet samarbeider med Snapchat, Facebook, Instagram, TikTok og de andre store sosiale mediene. Hver gang videoene deles får vi beskjed og kan potensielt starte en etterforskning. Hvis du eller noen du kjenner deler, så blir jenta utsatt for et nytt overgrep. Hvis du deler så kan du:
– Bli anmeldt
– Bli innkalt til bekymringssamtale eller avhør hos politiet
– Få straff og anmerkning på politiattesten
– Miste kontoer i sosiale medier
– Få mobiltelefonen inndratt av politiet
Hvis du mottar videoer eller bilder av overgrepet, enten direkte eller i en gruppe, så ber vi innstendig om at du gjør følgende: – Ikke del videre og slett videoen. Gi beskjed til den som har delt det om at det ikke er lov og ikke greit. Be vedkommende om å slette videoen. – Rapporter delingen til den aktuelle appen.
Norge styrer mot et effekt- og kraftunderskudd innen få år. Det er kritisk for både eksisterende og nye arbeidsplasser i Grenland, og for oss forbrukere. Derfor tenger vi mer av all typer kraft, raskere. Det vil Høyre legge til rette for.Høyres mål er at Norge skal ha nok ren kraft som sikrer husholdninger rimelige strømpriser, gjør det mulig å nå klimamålene, og er et konkurransefortrinn for norsk
INNLEGG:Har du et leserinnlegg, kronikk, debattinnlegg eller meningsartikkel ?: [email protected] – eller facebook
industri og næringsliv i det grønne skiftet. Samtidig må arbeidet med energieffektivisering i industrien, næringslivet og husholdningene fortsette.Kommunen må også ta sin del av ansvaret for eksempel ved at alle kommunens bygg ved nybygging og oppgradering skal innfri de høyeste krav til energi- og miljøstandarder, det gjennomføres flere lønnsomme ENØK-investeringer i kommunens
eiendommer, og å øke bruken av solcellepaneler på kommunale tak og bygninger.Uten mer fornybar energi kan vi gå glipp av industri-etableringer, få høye strømpriser og i verste fall vil husholdninger og næringsliv miste tilgang på kraft. Når jeg snakker med næringslivet er de tydelige på sitt behov for mer energi, og de fleste innbyggerne jeg snakker med er opptatt av sluttsummen på strømregninga.
Kommunen må ta sin del av ansvaret for mer fornybar energi, særlig hvis vi ønsker å beholde og etablere arbeidsplasser i regionen vår.Derfor har vi ikke luksusen med å si nei til energiløsninger lenger. Vi må utrede og vurdere alle alternativene. Det innebærer både en oppgradering av vannkraften, solceller på tak og mark, vindmøller både til havs og på land og kjernekraft. Men både vi forbrukere
og næringslivet tenger mer kraft nå, og ikke om ti år. Derfor må vi finne løsninger som sikrer mer kraft raskt. Da kan vi ikke se på kjernekraft som det eneste alternativet.Kraftutbygging er ofte kontroversielt og utfordrer både natur- og miljøhensyn. Likevel er de samfunnsmessige ringvirkningene av å bygge ut mer kraftproduksjon generelt større enn ulempene. Og selvfølgelig må vi vurdere hvert
LES OGSÅ: Emilie Schäffer (H):- Alle gode krefter må tas i bruk
enkelt prosjekt når det kommer.Jeg er glad for at et flertall i Skien bystyret har sagt ja til å få energiløsninger i Skien på bordet, og se hva som er mulig i vår kommune.For Høyre er det avgjørende at vi klarer å tilby næringslivet nok kraft, både i dag og i morgen. Det er grunnlaget for trygge, grønne og fremtidige arbeidsplasser, som vil sikre at Skien fortsatt kan være en god kommune å bo i.
– Marius Roheim Aarvold, Ordførerkandidat Skien Høyre
Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.
